Røde løver i alle farger

Rop fra banen. Unge gutter i røde drakter løper etter ballen, kommanderer og roser hverandre.  Svette hårlugger i alle farger står til værs. Utenfor gjerdet står de yngre valpene og drømmer seg bort. En dag er det dem. De skal løpe like fort. Trikse. Skyte mål. Og de skal videre. Fra Lusetjerndalen til landslaget. Til europeiske klubber. Bli dritgode.

Tekst: Ina Edlund

Illustrasjon: Sureyya Aydin

Utenkelig er det ikke. I Aftenpostens oppsummering over landets 50 beste fotballspillere (22. juni 2017) kommer alle femti fra idrettsforeninger og klubber i Oslo. Det i seg selv gjør jo ethvert Oslohjerte stolt. Veitvet, Stovner og Romsås og andre forsteder utpeker seg. Det unike er at 11 av landets beste er fra Bydel Søndre Nordstrand, helt sør i byen. Åtte av de beste har vært med i løveflokken til Holmlia sportsklubb. Åtte av landets beste er gutter fra samme ungdomsskole og samme lokalmiljø. Det gjør dem til større forbilder enn de selv forstår.

Gængsterne fra Oslo sør
Dagsrevyen og Dagbladet forteller om svenske tilstander i Oslo sør. For et par år siden var det franske tilstander. Før det igjen var det ghettotilstander. Tilstander som journalistisk betyr narkotika, vold, skoledrop-out, og som skaper engstelse langt utover Oslos grenser. Frp skylder på innvandring og politiet på pengemangel.

Det er bare det at det bor 11 325 unge under 20 år i Søndre Nordstrand. De fleste er bra folk. De driver med idrett, de vil bli kunstnere, utdanner seg til jurister, elektrikere, økonomer og statsvitere. De danser, synger, de fisker, de tegner. Fordi de er helt vanlige ungdommer som bor på et ganske vanlig sted og gjør vanlige ting. Ok, litt uvanlig også. Som Shahrukh som studerer kybernetikk ved NTNU. Og gründeren Shafi som laget egen bedrift mens han gikk på videregående. Og Shabana som ble komiker. Nico som ble popstjerne og Abdullah som ble politiker. Og alle de som har blitt dritgode fotballspillere.

Stjernefotball
Ingen steder i Oslo dyrkes det frem flere toppspillere enn på denne banen, sier Aftenposten neste dag (23. juni 2017). Og de spør: Hva er så spesielt med Holmlia?

Samhold, sier Ove Bevolden, daglig leder i HSK, Holmlia Sportsklubb. Samholdet er spesielt og det preger miljøet her. Videre sier han: Ungdommene har sterk vilje og vil vise at de er noe. Håkon Grøttland, fagansvarlig for landslagskolen i Norges Fotballforbund viser til en nederlandsk undersøkelse og forklarer det slik: De som lykkes har ofte skilte forelde, er yngst i søskenflokken og har minoritetsbakgrunn. Du får ikke alt servert på et fat og møter litt motstand, da bygger du en karakter og blir god.

29 % av barn og unge i bydelen opplever fattigdom, og 24,4 % lever i langvarig fattigdom. Det er høye tall. Over 55 % av beboerne har inn-vandrerbakgrunn eller har foreldre som har innvandret. Ofte er det store barneflokker. Argumenter som vanligvis forklarer hvorfor noen havner i kriminelle miljøer. Samme historien kan altså forklare hvorfor så mange lykkes.

Å ha en fotballbane som skoleplass, midt mellom blokker og rekkehus, det hjelper selvsagt. Enten man vil studere juss, bli fotballstjerne eller ikke helt får til de skolegreiene. Alle er innom banen. De spiller i røde drakter med Benjamins minnefond på magen. For dette var også Benjamin Hermansens lag. Mange strekker seg litt ekstra for Benjamin. For nærmiljøet. For foreldrene. For lillebror. For en sliten mor. For sin egen stolthet.

Det skal fortsette sånn. Takket være Mohammed Fela, Chuma Anene, Jonathan Parr, Moussa Nijie, Ohi Anthony Omojuanfo, Adama Diomande, Haitam Aleesami og Mathis Bolly er nye viljesterke drømmere klare til å ta på seg fotballskoa. De skal også bevise noe. For kan dere så kan de. Kan Zlatan så kan gutta fra Holmlia.

Skikkelige svenske tilstander!