Der horisontene møtes

Melafestivalens prosjekt Creating Horizons koblet musikere fra Pakistan og Norge sammen i interkulturelle jam-sessions like uforutsigbare som Melas kjernepublikum er omskiftelig. Prosjektet begynte med en konsertserie i Pakistans tre største byer før det kommisjonerte ensemblet avsluttet prosjektet i Oslo rådhus på Melafestivalen 2016. Hvordan lykkes man med kultursamarbeid med land i sør?

Tekst: Selma Benmalek og Endre Dalen

Foto: Mela/Marius Viken

Vi har vært på fjellet. Lufta er frisk, men det er likevel varmt i været. Bilen – en van – er fylt med sangere, musikere, kameramenn – og oss. Sakte kryper bilen ned fjellsiden med Islamabads beste utsikt. Tamburadronene strømmer ut av Gumbys mobiltelefonhøyttalere, mens Rafaqat synger tonene til «Raga Pahri», «Fjellragaen». Bugge gjesper, dagene har vært lange. Snart er vi tilbake i storbyen. Støvet virvler i lufta. Eksos iblandet lukten av grillet og godt krydretkylling kan kjennes gjennom det åpne vinduet idet vi nærmer oss sentrum. På under en uke har vi besøkt Pakistans tre største byer, og nå gjenstår bare en konsert i den norske ambassadørens residens i Islamabad.

Melafestivalens 15-årsjubileum
Creating Horizons ble initiert i forbindelse med Melafestivalens 15-årsjubileum – en milepæl i festivalens historie. Med Bugge Wesseltoft og Louis J. Pinto (Gumby) i spissen ble prosjektets første fase avrundet med en konsertserie og reise gjennom Pakistan. Khalid Salimi, direktør for Melafestivalen og nå også Melahuset, forteller at i en verden hvor undertrykkende politiske og splittende ideologiske holdninger kveler kreativiteten fra alle kanter, er det et presserende behov for kollektivt å imøtegå dette tilbakeslaget ved å skape større pusterom for kunstneriske uttrykk gjennom kulturelt samarbeid.

Melafestivalens Creating Horizons er et pakistansk-norsk samarbeid som har nettopp dette som mål. Samarbeidet gir en framtredende plass til kjente musikere fra begge land som på en kreativ måte engasjerer seg for å produsere og framføre bane-brytende musikk som utfordrer fastlåste kulturperspektiver og inspirerer oss til å skape nye.

Den første konserten var på det pakistansk-amerikanske kultursenteret i Karachi hvor det jevnlig holdes jam-sessions. Et ungt publikum strømmet til for å få med seg denne heftige konserten. Det mørklagte rommet ble fullere og fullere for hvert minutt. Alle de frammøtte satte seg tett i tett på gulvet og lyttet intenst til alt fra jazz, folk, hard rock, pop, blues og hemningsløse improvisasjoner.

Melafestivalens prosjekt Creating Horizons passet fint inn i en større kontekst hvor Bugge Wesseltofts jazz-piano i hovedsak møtte pop og rock men også mindre vanlige fusjoner. På et tidspunkt bruker Bugge tangentene på pianoet som perkusjon mens Gumby forlater trommesettet til fordel for det tradisjonelle perkusjonsinstrumentet «udu». Det var ikke enkelt å forutsi utfallet av konsertene Creating Horizons-ensemblet holdt. Dette gjaldt også åpningskonserten på Mela i august samme år.

De musikalske møtene
– Mye av min musikk handler om å blande lydbilder. Så det jeg gjør her i Pakistan er å blande musikkformene som har sitt utspring her med mitt lydbilde. Du kan sikkert beskylde meg for å være en etno-tyv. Jeg er ikke så reindyrka, jeg liker best de store blandingene. De som oppstår under de musikalske møtene. Jeg er mer opptatt av prosess enn resultat. En del av den grunnleggende prosessen i min musikk er den improviserte blandingen av elektronisk og akustisk lyd, sier Bugge Wesseltoft.

– Grunnen til at jeg kaller meg jazzmusiker er at jeg synes jazz er en unik kunstform. Folk får oppleve noe forskjellig hver gang. Hvis du skriver en bok så er den ferdigskrevet før publikum leser den. En film er ferdigprodusert før publikum ser den. Vestlig klassisk musikk blir spilt akkurat slik som komponisten har forespeilet den. Dette i motsetning til jazz og møter som er spontane hvor det derfor skjer noe nytt hver gang. Du får ikke meg til å spille sanger om og om igjen. Da kjeder jeg meg, sier Bugge.

En av de yngste artistene på laget er Natasha Humera Ejaz. Hun er både låtskriver, musiker, skuespiller, radio-DJ, danser og ikke minst sanger. Natasha fremfører egne låter i Creating Horizons-prosjektet. Hun har til og med oversatt refrenget på noen av sangene til norsk for at det norske publikummet skal forstå.

– Artister trenger dette. Artister trenger en grunn til å utforske, noe som deres kulturelle omgivelser ellers aldri vil tillate dem. Rett og slett fordi vi befinner oss på samme sted, sier Natasha Humera Ejaz.

Øving på hotellrommet
Konserten som opprinnelig skulle holdes på Lahore Literary Festival, ble avlyst, men Bugge, Gumby og den velkjente sangeren Rafaqat Ali Khan møttes likevel til øving på et hotellrom i Lahore et par dager før den første konserten i Islamabad.

Som vanlig når disse tre møtes, sitter latteren løst og tonene triller fritt. Rafaqats velkjente armbevegelser utføres i takt med Bugges nikking. Vi andre blir som utenforstående når disse tre musikerne møtes i sin helt egen verden. Trioen jobbet sammen første gang i 2012 da Bugge produserte et bestillingsverk for Mela. Inkluderingen av Rafaqat i besetningen betyr også et sterkere fokus på den pakistanske tradisjonsmusikken.

Språk er ingen barriere
Med på konsertene i Islamabad er også ghazalsangeren Tina Sani som er blant de mest folkekjære artistene i sin generasjon. Med sin sterke og dype stemme kan Tina henrykke et hvilket som helst publikum med nydelige ghazaler fra en annen tid. Hun anbefaler bøker, musikk og snakker om musikkens universelle og samlende kraft til oss.

– Mange tror at det er svært vanskelig å jobbe med mennesker som har et annet språk enn en selv, men musikk er så mye større enn som så, sier Tina Sani.

På The Rock Musicarium i Islamabad er det tid for sound check. Solen er på vei ned, og de ansvarlige løper fram og tilbake for å bli ferdige med de siste forberedelsene. På den store scenen er Bugge i gang med å rigge til alle de spennende instrumentene han har med mens Gumby nesten er ferdig med å sette opp slagverket. Rafaqat «raager» i vei med mikrofonen mens Natasha er oppe ved lydanlegget og justerer det hele. Tina sitter i green-rommet og varmer seg på nytrukket chai.

Ryggraden i ensemblet
På prosjektet har Gumby med seg gitarist Omran Shafique og bassist Anas Alam Khan. Gutta er ikke bare rytmeseksjonen i ensemblet men til og med en slags ryggrad. Trioen er vokst opp med rock av det tyngre slaget som Black Sabbath og nyere band som Queens of the Stone Age, men hører også på et bredt spekter av musikk fra jazz til funk og soul. Noe av det mest interessante med Creating Horizons er hvordan en rockeinstrumentering kan backe opp en klassisk sanger som Tina.

– Jeg liker det at vi kan spille sammen med Tina på en minimalistisk måte. Vi er der, og samtidig ikke. Vi trenger heller ikke å spille hver note. Vi spiller bare «sa» og «ga» (do og re) som lar deg flyte på toppen. Vanligvis skjer det motsatte. I mye av popmusikken er det rytmen som bestemmer skalaene og rytmen. Det fine er at du ikke trenger å lære for å beherske musikken. Du bare forstår den helt naturlig, noe som gjør dette møtet så bra. Så snart du får undervisning, lager du en barriere mot å forstå musikken, sier Omran Shafique.

Konsert på The Rock Musicarium
Det er blitt kveld og flere hundre gjester har ankommet The Rock utenfor Islamabad, blant dem er den norske ambassadøren Tore Nedrebø og flere representanter fra den norske ambassaden som har vært støttespillere for prosjektet. Konserten holdes i et utendørsamfi. I tillegg til lysene på scenen glitrer stjernene på himmelen. Stemningen er helt magisk. Det serveres rykende fersk grillmat, publikum får både musikalsk og kulinarisk påfyll. Pressen dukker også opp. Det ikke er ofte en kan overvære norsk-pakistansk jazz-fusion.

Kulturutveksling er avgjørende
Wesseltoft har samarbeidet med musikere fra alle verdenshjørner og hentet mange av de samme musikerne til Norge. Samtidig ser han at både regjeringen og næringslivet blir stadig dårligere på kultursamarbeid, især når det gjelder land i sør. Hva skal til for at myndighetene skal se hvor viktig et slikt samarbeid er, spør vi?

– Musikk er kanskje det viktigste språket vi har. Spesielt i dag burde det være Vestens oppgave å hjelpe fram gode kunstneriske nettverk. Disse er helt i førersetet når det gjelder ytringsfrihet, eller frihet i det hele tatt. Det er viktig å skape nettverk mellom land og regioner, sier Bugge.

– Å hjelpe fram gode miljøer er enormt viktig. Du får aldri en stjerne uten et godt miljø. Det er aldri noen som dukker opp fra intet og deretter blir verdensstjerner. Dette gjelder enten det er en bra familie eller en vennekrets. Den eneste interessen næringslivet har for å sponse kultur, er stjernene. De er ikke interessert i å sponse grasrota, men det er jo grasrota som må utvikle seg for at stjernene skal komme fram og opp, sier Bugge.

– Verden er ikke nødvendigvis slik den fremstilles i avisa. Det er kjempeviktig at man ser den andre siden hele tiden. Vi er slett ikke i førersetet når det gjelder modernitet og utdanning. Noe av det mest spennende jeg har sett i Pakistan er universitetene. De vanvittig kule ungdommene der som er så opplyste, og som er minst like moderne som de fleste nordmenn, sier Bugge.

Reisen avslutter med folkefest i Oslo
Teamet bak Creating Horizons møtes igjen i Oslo i forkant av Melafestivalen 2016. Denne gangen har Bugge også med seg flere Oslo-musikere, Harpreet Bansal på fiolin og Sanskriti Shrestha på tabla. Dessuten ble den Oslo-baserte rapperen Fela (Felipe Orellana) og beatboxeren Beatur (Bjartur Gudjonsson) med. Sammen øves det til Melafestivalens åpningskonsert på Rådhuset.

Fela har lang fartstid på byens hiphop-scene og har særlig sammen med broren Jonathan «Boss» Castro gjort mye for ungdom i Groruddalen. Han har jobbet med Bugge ved mange forskjellige anledninger og var ikke vanskelig å be. Samtlige musikere kom godt overens fra første stund.

– Det gikk egentlig veldig raskt og overraskende bra allerede på øvingene. Det som er så fint med musikk, er at på tross av at vi befinner oss på helt forskjellige steder i verden, snakker vi fortsatt gjennom musikk – et språk det er lett å gjøre seg forstått på.

Fela er overveldende positiv til kultursamarbeid med land i sør, og sier at det bare er vinn-vinn-sider ved slike prosjekter.

– Jeg lærte veldig mye, fikk gode minner og ikke minst venner på den andre siden av jorda som jeg fortsatt snakker med. Vi er fra to helt forskjellige verdensdeler, vi har masse å lære av hverandre enten det dreier seg om musikk eller om livet generelt. Vi blir kulturelt og musikalsk rikere enten det er snakk om prosjekter med ungdom eller erfarne artister. Jeg finner ikke noen negative sider ved samarbeidsprosjekter med land i sør. Det vil også bidra til at vi kan spre vår musikk og kultur til en annen verdensdel, sier Fela.

I Oslo Rådhus fascinerte Creating Horizons hele salen med alt fra syntharpeggioer, beatboxing, tabla-ekspertise, gitarsoloer og hardtslående rap til potensielle popslagere. For flere tusen oppmøtte på Rådhusplassen to dager senere skapte artistene nok en uforglemmelig konsert-opplevelse. Sjelden har man sett et større mangfold blant publikum enn under denne konserten. Her sto norsk-pakistanere side om side med norsk-afrikanere, LGBT-aktivister side om side med hiphophoder. De fleste med et bredt smil om munnen.

– Mela er en oase, et utrolig deilig møtested. Det at det er gratis gjør det til et lavterskeltilbud, det er bare å stikke innom. Alltid et veldig godt program. En gang kom jeg ned og så at min favorittsanger Oumou Sangare skulle til å gå på scenen. Jeg sto sammen med Gumby og gråt. Jeg visste ikke om at hun var i Oslo engang, sier Bugge Wesseltoft til oss på en restaurant ved en fjelltopp i nærheten av Islamabad.