Smil, farger og tekstil

2

Tekst og foto: Sakina Benmalek

– Når jeg står slalåm med rosa turban, gul jakke og grønne, rosa og gule ski, er jeg nok litt av et syn. Men folk kommer bort til meg og slår av en prat. Det tror jeg ikke hadde skjedd uten Turbandagen, forteller medlemsansvarlig i Unge Sikher, Partap Singh.

Et av hovedstadens sikreste vårtegn er Unge Sikhers fargerike og inspirerende turbandugnad. Siden 2009 har Den Norske Turbandagen vokst til å bli en merkevare. Med rundt 300 frivillige Sikher fra Norge, Sverige og Danmark, tok årets Turbandag imot mer enn 20.000 besøkende i Spikersuppa – og på Gardermoen.

Bare to uker før den store Turbandagen den 14. april møter Samora Loveleen Singh og Partap Singh fra Unge Sikher på Vippa i Oslo. Med stor entusiasme forteller de to hva som skjer bak kulissene før og under Turbandagen.

Det startet i lille Norge
For ni år siden tok den kreative lederen for Unge Sikher, Sumeet Singh Patpatia, initiativet til å bringe sikhmiljøet i Oslo og storsamfunnet nærmere. Sammen med andre engasjerte ungdommer inviterte han resten av Norge til feiring av sikhenes viktigste høytid, Vaisakhi. I dag har arrangementet spredt seg verden over.

«Vi ønsker å gjøre det lettere for de kommende generasjonene å vokse opp i Oslo. Før Turbandagen ble til, manglet unge sikher en plattform i Oslo og Norge.»

Loveleen forteller at hun i fjor fikk anledning til å besøke The Turban Day i New York. Midt på travle Times Square, hadde sikhene satt opp telt hvor de delte ut og bandt turbaner, de hadde også en stor scene med underholdning sponset av en kjent indisk TV-kanal. Dessverre var det ikke noen informasjon om hvorfor sikhene sto der og hva som lå bak arrangementet.

Det er det jeg tror skiller Turbandagen i Oslo fra andre byer som har adoptert dette arrangementet. Jeg tror det er noe med måten vi har lagt fram Turbandagen på i Norge.

Et lite stykke India
– Det ligger mye planlegging bak Turbandagen. Det blir en del stress og søvnløse netter, men følelsen etterpå er virkelig verdt det, forteller Loveleen.

Teltplasseringen er nøye planlagt. Hele Spikersuppa blir forvandlet til et lite stykke India. Arrangementet er lagt opp slik at de besøkende først får utdelt en turban i «Turbankiosken». Så går gjestene gjennom en opplevelsesgate full av spennende inntrykk, før de kommer til hovedteltet, hvor de får bundet turbanen. På rad og rekke står turbanekspertene og knytter, med et stort smil om munnen og en spøk på lur.

– Det tar selvsagt litt tid å binde en turban, så man rekker å bli litt kjent med de besøkende. Muligens ikke nok til å legge dem til på Facebook, men kanskje på Instagram, spøker Partap.

I et annet stort telt er det matservering. Med fantastiske indiske vegetarretter metter de festivalens besøkende. I år ble ca. 4.000 gratismåltider delt ut.  Et lite museum settes også opp for anledningen og i teltet «Min indiske familie» kan man ta et bilde sammen med en indisk familie. Turbanverksted, turbankino og en egen «Turban Recycle» er også å finne på plassen.

– Det aller beste med selve dagen er alle smilene, både fra de besøkende og de frivillige, det er både Loveleen og Partap enige om.

Oslo-turbanen
I fjor arrangerte Unge Sikher i samarbeid med Paleet på Karl Johan en innovativ design-dugnad. Designerne Haik, Holzweiler, Fam Irvoll & Jenny Skavlan konkurrerte om hvem som skulle få æren av å designe Oslo-turbanen.

«Vi inviterer hele Norge til å komme og prøve turban – med en visjon om at Norge skal være det beste landet å være annerledes i.»

De tre kreasjonene ble utstilt på Paleet, og Osloborgerne stemte på hvilken design som skulle representere byen. Holzweiler gikk av med seieren med en paisleymønstret turban i Oslobunadens farger. Begivenheten ble feiret med et besøk av den Londonbaserte kunstneren Inkquisitive, Amandeep Singh, som står bak streetarten på Vippa, en fargerik illustrasjon av en kul Osloturbanbærer.

Under årets Turbandag ble hele 99 Oslo-turbaner delt ut. Noen eksemplarer av Haik og Fam Irvoll & Jenny Skavlans design-turbaner var også å se i folkemengden.

Oslo for alle
Turbandagens mål er å øke kunnskapen om sikh-ismen og sikhene i Norge og å formidle turbanens egentlige betydning: – Vi ønsker å gjøre det lettere for de kommende generasjonene å vokse opp i Oslo. Før Turbandagen ble til, manglet unge sikher en plattform i Oslo og Norge. Flere slet med mobbing allerede i barneskolen. Vi hadde ikke en god nok støttegruppe, sier Loveleen.

I tillegg til å arrangere Turbandagen, jobber Unge Sikher aktivt med informasjon rettet mot ungdom. De holder foredrag på skoler og inviterer unge sikher til dialog om temaer som mobbing, sikhenes historie  og hvordan man skal knytte turbanen. De har fått mange tilbakemeldinger på at unge sikher nå føler seg tryggere med å gå med turban.

Turbandagen har også utviklet seg til å bli en feiring av Oslos mangfold. På Unge Sikhers nettside finner man en flott introduksjon til Turbandagen: «Vi inviterer hele Norge til å komme og prøve turban – med en visjon om at Norge skal være det beste landet å være annerledes i.», og på Facebook-siden står mottoet klart og tydelig: «Å være den du vil være – ved å bære det du vil bære.».

Med et lurt smil forteller Partap hvordan han opplever dette – En dag på T-banen kom det inn en person med en kul rosa mohawk. I det våre blikk møttes, nikket vi til hverandre som i en form for anerkjennelse. Det er den følelsen vi vil formidle til ungdommen. Vi vil at de skal være stolt av identiteten sin og gjøre det kult å være annerledes.

Kongelige verdier fra foreldregenerasjonen
– Turbanen er en krone som er blitt båret av konger og keisere. For oss er kongelige verdier likeverd, solidaritet, ydmykhet, medmenneskelighet, neste-kjærlighet – og ikke minst det å ta vare på miljøet og menneskene rundt oss, understreker Partap Singh. Han bruker de minuttene det tar å knytte turbanen om morgenen til å tenke og meditere. Han binder verdiene fast rundt hodet og bærer dem med seg hele dagen.

Han forteller at selv om folk kan være litt skeptiske i begynnelsen, åpner de seg opp så snart de blir kjent med ham: – Hvis noen kommer med en nedsettende bemerkning, blir jeg ikke fornærmet. Jeg griper heller sjansen til å snakke med dem i stedet.

De unge sikhene ser på den eldre generasjonen som forbilder. De fleste kom til Norge på 1970-tallet først og fremst for å jobbe.

– De bar et fremmed hodeplagg og har vært gjennom mye for at vi skulle få det bra. Vi ønsker å gi tilbake noe av det de har ofret for oss. Det er derfor det er så gøy å se hvor engasjert de eldre er på Turbandagen. Vi har laget en plattform hvor de kan være konger hele dagen. De eldre står på og vil nesten ikke forlate plassene sine verken for mat eller hvile, understreker Loveleen.