Utfordrer blendahvitt teaterlandskap

De nordiske mangefargede talentene har ikke vært enkle å skjelne blant det blendahvite innen scenekunsten. Regissør Cliff Moustache, valgte å gjøre noe med saken. Nordic Black Theatre gir flere multikulturelle talenter en plattform og en arena. Hvilke utfordringer står teateret overfor de neste årene?

Tekst: Noshin Saghir

Foto: Bianca Emilia

Cliff Moustache er kunstnerisk leder ved teaterstiftelsen Nordic Black Theatre (NBT) i Oslo. Han fungerte også som dramatiker og regissør i teatergruppen Artists for Liberation, som var en forløper for NBT. I 1996 mottok han Oslo bys kunstnerpris og i 2001 var han nominert til Heddaprisen.

NBT har i snart 25 år produsert egne forestillinger og samarbeidet med andre kunstnere. De utvikler også unge multikulturelle scenekunstnere gjennom Nordic Black Express (NBX), som er Norsk Kulturråds flerkulturelle hovedsatsing. Det er en heltids, toårig og gratis teaterskole som gir stipend til elevene. NBX produserer også teaterforestillinger som de spiller på Cafeteateret eller på turné.

Skapte ny plattform
Hvorfor valgte du å initiere NBT?

– Først og fremst fordi jeg kom til Norge og ikke fant noen andre med en bakgrunn fra andre land innen teater. Det var viktig å tenke på hvem som skulle formidle de flerkulturelle historiene. Vi måtte selv bestemme og starte noe nytt. Det var viktig å skape et sted der skuespillere med ulik bakgrunn kunne utvikle seg og også jobbe med kunst, sier Moustache.

Utfordrende og interessant
Hva har den største utfordringen vært i løpet av de årene du har drevet NBT?

– Vi må hele tiden bevise at dette teateret trenger penger. Den største utfordringen var å skaffe nok penger til å skape nye arbeidsplasser, sier den kunstneriske lederen.

Å jobbe med ulike nasjonaliteter var i seg selv en spennende utfordring, i tillegg kom individenes egne særtrekk godt fram. Dramaturgen Cliff lærte med tiden at det viktigste var å inspirere og å tenke seg bort fra nasjonalitet ved å skape nye identiteter og ting som kan løfte dem.

Speiler ensomheten i samfunnet
I begynnelsen av februar skal NBT sette opp teaterstykket Zita Hotell som handler om en enke som driver et hotell.

Hvorfor har dere valgt å sette opp nettopp dette stykket?

– Fordi det handler om kjærlighet, ensomhet og fremmedgjøring. Folk som ikke har noen ting og ikke klarer å finne seg selv i samfunnet. Stykket speiler ensomheten i samfunnet. Det er aktuelt spesielt nå som flyktninger i samfunnet ikke finner seg igjen i det nye samfunnet. Zita er med på å fortelle om folk som lever i samfunnet, men ikke har kontakt med andre og lever i ensomheten. Noe må gjøres, de må drømme, forteller Moustache.

Ved NBT har hvert eneste stykke som blir satt opp i oppgave å speile samfunnet. På denne måten er stykkene med på å løfte kvaliteten innen scenekunst i Norge. I tillegg er stykkene med på å presentere, selv folk som ikke har for vane å gå i teateret, skuespillere som de kan identifisere seg med, og som kan være forbilder. Skuespillerne i Zita Hotell er både fra Filippinene, Eritrea og andre afrikanske land. «Det er den største oppgaven vi har; å gi ungdommen noen å se opp til» uttrykker han.

– Det blir spennende å se og vi håper at de vil få en god opplevelse og snakke om det etterpå, svarer han.

Ikke blendahvitt
Hvor ser du deg selv og NBT om ti år?

– NBT har en utrolig viktig rolle å spille i samfunnet, og om jeg ikke er her om ti år må det fortsette å gi ungdommer et teater som er viktig i samfunnet. Det er min drøm at selv uten meg kan det være der for ungdommen, svarer han.

På NBX er hvert kull med deltagere med i to år. Neste gruppe begynner i september 2017. Her får elevene opplæring av skuespillere og dansepedagoger i blant annet bevegelse, dans, stemmetrening, sang, scenekampteknikk, teaterteori og tekstskriving for scenebruk. I løpet av de to årene har NBX også undervisning med gjestelærere i fysisk teater, klovneteknikk og prosjektorganisering. Gruppen går også sammen og ser teaterforestillinger i forskjellige sjangre.

NBT’s to-årige teaterutdanning Nordic Black Xpress bærer også preg av teaterets flerkulturelle fokus. Elevene har bakgrunn fra land over hele verden. Dette er ingen selvfølge, for bare noen år siden var ikke dette tilfellet. «Ved andre teaterskoler er majoriteten etnisk norsk ungdom. NBX er en skole som tar imot dem med en annen bakgrunn, som spiller roller som har en viktig utvikling», sier Moustache. Han jobber mot at skolen om noen år også skal utvikle seg til en treårig Bachelor-grad.

Ønsker faglig tyngde
Hina Zaidi er en av elevene ved NBX som hadde spesielle grunner for å velge teaterskolen. Zaidi er i utgangspunktet utdannet barnevernpedagog og har jobbet blant annet som miljøterapeut, støttepedagog og saksbehandler i Barnevernet. «Jeg har selvtillit i det jeg driver med fordi jeg, i tillegg til erfaring, også har faglig utdannelse i feltet.» Denne sikkerheten hun får av å ha faglig tyngde i det hun driver med, følte hun var en mangelvare i de seks årene hun jobbet som skuespiller. Dette tross i at hun blant annet er kjent både fra NRK-serien TAXI og filmen

Haram av Ulrik Imtiaz Rolfsen. «Jeg har alltid følt en manglende trygghet i å for eksempel kunne utvikle karakterer selv eller jobbe med manus. Dette kjente jeg spesielt på da jeg jobbet på Riksteatret.» sier hun.

Det faktum at hun hadde en bachelorgrad fra før, og at hun var 30, og ikke lenger 20, gjorde det lite fristende å sitte tre år til på skolebenken, uten noe særlig tid for deltidsjobb ved siden av. «Jeg hadde blitt litt for vant med å finne roen i regninger som måtte betales, lån som måtte betjenes og trygge rammer som måtte opprettholdes.» Det er her den to-årige teaterutdannelsen ved NBX, full av faglig tyngde, var midt i blinken. «Da passet en ni-til-fem skole som ga stipend til sine studenter perfekt for meg, sier hun.»

Hvordan ble du valgt ut til å være med i NBX?

– Da jeg søkte meg inn på NBX var jeg innom to auditionrunder med monolog, improvisasjonsøvelser, sang og prat. Hvorfor de valgte meg, er ikke godt å si. De så kanskje potensialet i meg og tenkte at jeg passet inn i den gruppa som de skulle sette sammen det året. Pluss at jeg er veldig flink til å snakke for meg selv, og klarer som oftest å oppnå det jeg bestemmer meg for, sier hun og ler.

Afrikansk høst
– Vi har denne høsten hatt fokus på afrikanske forfattere og afrikansk dans og musikk. Vi har blant annet hatt workshop med Bright Wamwanduka i afrikansk dans og Sidiki Camara, som har introdusert oss for djembe-trommen. Vi skal avslutte dette semesteret med en spennende, morsom og herlig forestilling hvor vi skal prøve å integrere alt det vi har lært i høst.

Vi har også vært på studietur i Afrika, rettere sagt Rabat, hovedstaden i Marokko. Der samarbeidet vi med teaterhøyskolen Institut Supérieur d’Art Dramatique et d’Animation Culturelle (ISADAC). Vi deltok også på den årlige internasjonale teaterfestivalen Festival International Des Ecoles Supérieures d’Art Dramatique (FIESAD). Denne turen kommer også til å sette sitt preg på forestillingen vår, forteller hun.

Kreative prosjekter
Hva er fremtidsplanene dine?

– Etter at jeg er ferdig på NBX håper jeg på å jobbe både med teater- og filmskuespill. Men av erfaring så vet jeg at det ikke er så lett å leve av dette alene. Derfor kommer jeg mest sannsynlig til å balansere barnevernarbeid med prosjekter innenfor det kunstneriske, slik jeg har gjort de siste fem seks årene, forteller hun.

– I fremtiden håper jeg på å kunne jobbe med barn og ungdom på heltid, hvor vi sammen jobber med kreative prosjekter, avslutter hun.