Velkommen til Melahuset

manuchao

Mela har kommet hjem til sitt eget hus, sa konferansier Aesha Ullah under åpningen av Melahuset.  Vi har fått vårt multikulturelle hjem. Et sted det lukter godt, man kan stikke innom og ta med venner og familie. Åpningsuka hadde en deilig og variert meny.

Tekst: Ellen Stokland

Foto: Lars Gartå

Mandag 5. desember ble Melahuset offisielt åpnet. Etter mange års hardt arbeid er drømmen omsider blitt virkelighet. Etter over 40 år i Norge kan Khalid Salimi og hans kumpaner invitere til et eget hus for global og mangfoldig kunst og kultur som har innvandret til Norge og etablert seg her.

Immigranten-kollektivet
Melahuset skal samle kunnskap som ingen andre institusjoner fanger opp, og være et møtested på tvers av innbilte og reelle kulturelle og nasjonale forskjeller. Betydningen kunst og kultur har for utviklingen av et raust, inkluderende og flerkulturelt samfunn kan ikke overvurderes.

– Helt siden Immigranten-kollektivet startet på 1970-tallet, har kunst og kultur vært en viktig del av vår kamp for et Norge fritt for rasisme, forteller Khalid Salimi, husets leder, og legger til med en liten latter at – 99 prosent av oss var jo antropologi-studenter.

Kollektivet ga ut magasinet Immigranten (senere Samora), etablerte Antirasistisk Senter og etter hvert markerte Khalid Salimi seg kraftig i den offentlige kulturdebatten. Det fikk konsekvenser.

– De sa at siden jeg var så flink til å kritisere andre, kunne jo jeg få prøve meg på den andre siden av bordet. Så da ble jeg nestleder i Norsk Kulturråd, forteller Salimi.

Melafestivalen
Det var i 1997. Fire år senere ble den første Melafestivalen avviklet i Oslo, med Khalid Salimi i førersetet. Fokuset var kunst og kultur fra landene innvandrerne i Norge kom fra. Salimi mente det var viktig å vise frem det nye som skjedde på kunstfronten i opprinnelseslandene. Mange innvandrere var lite oppdatert og gikk glipp av moderne, kulturelle strømninger. Mye har forandret seg i Pakistan siden innvandringen til Norge på 1960- og 70-tallet.

– Melafestivalen vokste raskt, og vi opplevde at vi trengte mer tid enn festivalens tilmålte tre dager. Vi begynte å drømme om et eget hus med rom for kunst og kultur gjennom hele året, forklarer Salimi. At det likevel skulle ta 15 år fra festivalen ble etablert til disse kulturuttrykkene og –møtene fikk sitt eget hus, det hadde ingen forventet.

Mange viktige støttespillere har bidratt til at drømmen ikke forble på tegnebordet: Fritt Ord, Norsk kulturråd, Sparebankstiftelsen, Kulturdepartementet, Bergesenstiftelsen, Oslo Kommune Kulturetaten, Musikkverkstedsordningen, Gjensidigestiftelsen og flere andre. Blant politikere trekker Salimi særlig frem Venstre-leder Trine Skei Grande og Bjørnar Moxnes fra Rødt og deres innsats for å skaffe finansiering til huset. Førstnevnte fikk da også æren av å erklære Melahuset for åpnet under innvielsesfesten 5. desember.

Melahuset
– Oslo trenger en nøytral arena hvor kultur- og kunstuttrykk kan møtes og strebe etter kvalitet. Melahuset tilber kulturen uten å være religiøst fundert, det er etterlengtet av mange innvandrere. Huset vil utvilsomt være et godt tilskudd til byen med de diskusjoner vi nå står i, sa Trine Skei Grande. Hun understreket at alle land som er blitt store og betydningsfulle, er de som har latt seg inspirere av det beste fra flere kulturer.

– Isolasjon virker ikke. Melahuset kommer til å motvirke radikalisering, fordi det skaper stolthet når man kan vise frem noe av seg selv. Alle trenger et sted hvor de kan føle seg hjemme, og Oslo som flerkulturell by trenger et sted hvor ungdom kan finne igjen seg selv, fastslo Grande.

Musikalske møter
Ingen Mela-fest uten musikk og andre kulturuttrykk. Særdeles passende for anledningen var naturligvis jazz- og elektronikakunstner Bugge Wesseltoft, som var invitert til å fremimprovisere et åpningsverk i samspill med Sidiki Camara, Wei Ting Tseng og Tuva Syvertsen. Med et saliggjørende lydteppe av elektronika møtte Wesseltoft Camaras kora og lavmælte, perkussive groove, som møtte Weis klassiskmoderne cellodrag, som møtte Syvertsens dyriske hardingfele og røffe folk-vokal hentet langt inne i den dypeste, norske folkesjela. Samtid møter fortid møter tradisjon møter suggerende fusion. Sterkt.

I Melahusets sal hadde et 300-talls mennesker stuet seg sammen for å feire åpningen. Et publikum som representerte verden og ulike aldre minst like godt som ensemblet på scenen. Ungarns ambassadør Anne Maria Sikó var begeistret til stede på første rad. Hun stakk innom Melafestivalen for første gang i år, og forlot ikke Rådhusplassen før det hele var slutt en søndag kveld i august.

– Det er fint å møtes her og se med egne øyne hvorfor Norge fungerer så godt i vår flerkulturelle og turbulente samtid. I Ungarn sier vi at man trenger et sted å føle seg hjemme. Melahuset er et slikt sted, og jeg håper at vi etter hvert også kan få oppleve mer av alle kulturene vi har i Europa her, sa hun.

Kulturhus på hver en knaus
Også ordet og ytringsfrihet har en viktig plass i Melahuset. Planen er at det skal bli en rekke seminarer, samtaler, debatter, slampoetiske møter og litterære øyeblikk. Under åpningsfesten var det Are Kalvø som sto for ordkunsten, og det med et kåseri med skrå-blikk på kulturhus og festivaler.

– Det siste vi treng meir av i Norge er festivalar og kulturhus. Alle lokalsamfunn med meir enn 13 innbyggjarar har sin eigen festival, og det finns kulturhus på kvar ein knaus, mente satirikeren, men fastslo likevel at det tross alt nok var bedre med festivaler og kulturhus på «kvar ein knaus». – Alternativet er jo berre knaus, er det noko gøy? spurte Kalvø lakonisk.

Kunst med et klart budskap
Samtidig med åpningsfesten åpnet kunstutstillingen «Whose Lives Matter?» med tolv bilder av den etiopiske kunstneren Ermias Ekube. Melahuset planlegger en rekke kunstutstillinger, og vil prioritere sosialt engasjert og politisk kunst med relevans for migrasjon. Ekube har sett med økende bekymring på grusomhetene flyktninger og innvandrere utsettes for, i stadig økende grad. Han har latt seg inspirere av Black Lives Matter-bevegelsen i USA, men stiller åpne spørsmålstegn ved det ekskluderende fokuset.

– Mitt liv er også viktig, sier noen. Mitt liv er viktigere, sier andre. Jeg ønsker bare å inspirere til refleksjon, forklarer kunstneren som selv er flyktning, nå bosatt i Sverige. «Whose Lives Matter» løfter frem migrantenes sårbarhet med symboler som, egg og papirbåter. Så utrolig lett våre liv går i stykker, så skjørt det er i en båt på Middelhavet. Utstillingen henger til 27. januar.

Manu Chao – Mela-huskunstner
Melahusets åpningsfest innledet en uke med ulike arrangementer, og besøk av verdensstjernen Manu Chao (se eget intervju), som fylte Rådhusplassen til randen under Melafestivalen i 2012. Manu Chao glimret med sitt fravær under åpningen, men resten av uken kunne man støtt og stadig støte på den populære og sosialt enga-sjerte verdensstjernen. Han spilte med under Åpen øving og barnas MelaMix, han jammet langt ut i de små timer på MelaCafé og lørdag kveld brakte han Melahuset til ekstase under Melahusets aller første, offisielle konsert. – med gratis billetter til alle.

Åpningsuken ga en liten smakebit av hva Melahuset skal være, et lavterskeltilbud med høy takhøyde. Et rom for å oppleve, skape og dele kunst og kultur med folk i alle aldre, på alle målføre.

Prosjektet Åpen øving inviterer musikere og band til – nettopp – åpen øving på Mela-scenen, og med åpen dør for alle som har lyst til å se og høre på. Til Melahusets aller første Åpen øving kom en større delegasjon av 10-12-åringer fra det nye barnebiblioteket på Tøyen. Tre av dem; Hanad, Fromsa og Hashim, spratt opp på scenen og fikk rappe sammen med helter som Fela (Felipe Orellana). Deretter spilte selveste Manu Chao. En opplevelse for livet for dem som var der.

Søndag ble åpningsuken avsluttet med familie-arrangementet MelaMix. En fin blanding av ulike kunst- og kulturuttrykk. Her var det en klovn, capoeira-lek og musikk, både barn og voksne fikk tegne og lage små julekort, og Raymond Sereba trollbandt de yngste med sine musikalske eventyr.

Melahusets første festuke er over, nå begynner hverdagen – og da er det godt å ha et sted å kalle hjemme. Velkommen til Melahuset!