Hvor er lærerne med ekstra melanin?

Jeg er ikke lenger den eneste med afrikansk bakgrunn på bussen, banen eller trikken i Oslo. Men det er jeg i min jobb som lærer i Oslo-skolen. Hvorfor er det slik?

Tekst: Camille Oneida Charles
Illustrasjon: Sureyya Aydin

I min tid som lærer har jeg deltatt på flere kurs for lærere som tilhører skolegruppe C. Skolegruppe C inkluderer alle barneskoler i Alna – blant annet Stovner, Høybråten og Rommen. Skolene i denne gruppen har et flertall av elever som har bakgrunn andre land enn Norge, eller i tillegg til Norge. Jeg var på et kurs der 500 lærere var til stede. Jeg var den eneste med afrikansk opphav som satt i salen. 1 av 500.

Er det mangel på lærerstudenter i denne gruppen? Eller er det slik at de ikke får jobb i Osloskolen? Burde man tenke på å fremme rekruttering? Har politikere eller stortingsrepresentanter problematisert dette og satt det på dagsorden? For dette er et problem. Det kvoteres blant store selskaper som genererer flere millioner kroner, men ikke til verdens viktigste yrke? Er det bare jeg som stusser over dette?

I løpet av mine 3 år på Universitetet i Oslo har jeg aldri vært vitne til rekruttering av lærere med utenlandsk bakgrunn til lektorprogrammet, for eksempel. Etter at jeg drøftet dette temaet på min egen blogg, ble jeg kontaktet av flere i lærerutdanningen som kunne si det samme. Noen mente at kanskje lærer-yrket ikke hadde høy nok prestisje innenfor visse kulturer, og at unge med innvandrerbakgrunn derfor heller velger studier som juss og medisin.

«Det kvoteres blant store selskaper som genererer flere millioner kroner, men ikke til verdens viktigste yrke? Er det bare jeg som stusser over dette?»

Samtidig er det interessant når en tenker på hvor prestisjefylt læreryrket er i andre land, også i land der de jeg mener er underrepresentert opprinnelig kommer fra, mens læreryrket ikke har like høy status i Vesten. Jeg har ikke klart å finne noen tall på det jeg problematiserer her, og det signaliserer for meg at det er noe som ikke har blitt diskutert eller forsket på. Fordi det ikke er så viktig.

Multikulturell norsk skole
På min skole er det ikke en eneste elev som kun har etnisk norske foreldre. Ikke en eneste en. Jeg trives veldig godt i det internasjonale elevmiljøet, fordi det ikke bare utfordrer meg faglig, men også sosialt. Som lærer må jeg i større grad sette meg inn i kulturelle strukturer og normer på en måte som ikke har blitt krevd av meg på tidligere arbeidsplasser. Jeg må for eksempel ta hensyn og passe på at sommeravslutninger ikke

kræsjer med Eid, samtidig som jeg må sørge for å ha alternative julemarkeringer på skolen. Min flerkulturelle bakgrunn gir meg en sosial fordel blant elevene mine, og kanskje spesielt blant dem med afrikansk opphav. Dette skyldes at jeg i større grad er kjent med deres kulturelle uttrykk, fordi jeg selv har del i den samme kulturen. For meg er det et paradoks at en så etnisk variert elevgruppe møtes av en så etnisk homogen lærergruppe.

Det virker imidlertid som om Osloskolen har gjort en god jobb når det gjelder andre «minoriteter» – både sør- og øst-asiater er mer eller mindre godt representert blant lærerne, i hvert fall ut ifra det jeg har sett og observert. Men de med afrikansk opphav savnes. En multikulturell norsk skole bør ha multikulturelle læreransatte, på alle måter.

Applaus på foreldremøte
Barn trenger gode rollemodeller som de kan relatere seg til. Ikke bare kulturelt, men også med tanke på utseende. Viktigheten av representasjon for melaninrike barn er stor. Det påvirker, slik det også gjelder for barn av andre etnisiteter, deres selvtillit, selvinnsikt og motivasjon. Dessverre er det slik at negative stereotypier dominerer nyhetsbildet og populærkulturen, og de positive rollemodellene kan være vanskelig å finne.

Hadde ikke det vært flott om en av rollemodellene var læreren deres?

Da jeg presenterte meg selv på mitt aller første foreldremøte, valgte jeg å legge vekt på min karibiske bakgrunn og det mangfoldet jeg representerte. Applausen som fulgte etter var, for meg, et tydelig tegn på at et kulturelt mangfold også er viktig for foreldre og foresatte. At læreren barna deres har er en person som har et bredere kulturelt perspektiv, tror jeg bare er positivt. Det gjør kommunikasjonen og forståelsen mellom dem og læreren lettere. Det er behov for flere av oss, og det behovet må dekkes. Ikke bare må de som sitter med makten snakke om dette, det bør også drøftes blant lærere og rektorer på de ulike skolene. Det må reflekteres over dette og man bør tenke på hvilke fordeler Osloskolen kan ha ved å ha et mer internasjonalt personale. Representasjon er så viktig!

Jeg oppfordrer andre som meg til å bli lærere!
Det er en fantastisk jobb som gir mulighet til å være med på forme barns nåtid, så vel som deres framtid. Du er med på å gjøre dem til gode samfunnsborgere, ved å gi dem den kunnskapen de trenger for å bli dannede, fungerende enkeltindivider. Du tilrettelegger for at deres drømmer om fremtiden skal kunne realiseres.