Hvilke ord velger vi?

– Hvilken fortelling trekkes fram når nasjonens status skal gjøres rede for?

Tekst: Loveleen Rihel brenna

Illustrasjon: Sureyya Aydin

Fortellingen
Har du noen gang tenkt over hvilken fortelling politikere velger når Norge og landets innbyggere skal beskrives? Og når de har valgt, hvordan preger denne fortellingen ditt liv?

Ta for eksempel fortellingen om mennesker som kommer til Norge fra andre land, og hvordan denne fortellingen skrives inn i historien i dag, av politiske ledere. På tidslinjen for 2015 noterer vi «europeisk flyktningkrise», «flyktningbølge», «humanitær krise» og mer fra samme retoriske skuff. Mye av dette fordi millioner av menneskeskjebner søker tilflukt i land der de kan få oppleve fred og en nogen lunde ivaretakelse av menneskerettigheter.

Skaper virkeligheten
Når fortellingen om menneskene som søker fred skrives av norske politikere, blir disse menneskenes eksistens til «flyktningstrøm», «problemer», «utfordringer», «enslige mindreårige», «trussel», «parallellsamfunn», «lykkejegere», «kostnader», «innvandrerregnskap», «truet velferdsstat» og «terrortrussel». I politikken tas strukturelle grep og det gjøres endringer med disse ordene som redskaper, og det er akkurat disse ordene som skaper virkeligheten. De påvirker holdninger og de legger grunnlag for relasjonene som skal bygges mellom nye borgere og dem som har bodd i Norge gjennom generasjoner.

Mennesker bak ord
Relasjoner handler om menneskemøter. Om evnen til å inkludere. For at det skal skje på en smidig måte, må vi få frem menneskene bak ordene. «Flyktning» er ikke et personlighetstrekk, en kvalifikasjon eller en kultur. «Flyktning» er kun en beskrivelse av en hendelse som et menneske har vært en del av. Et menneske som har flyktet fra noe. Ordet «flyktning» forteller ikke om individets styrker, drømmer, evner, familierelasjoner, personlige og faglige kompetanse, evner eller sårbarhet. Ordene som dominerer innvandringsfeltet forteller ingen ting om hvilken ressurs og styrke de ulike menneskene kan utgjøre hvis vi vet hvordan vi skal utløse denne ressursen.

Der vi er
Små og store lokalsamfunn har en nøkkelrolle når det gjelder mottakelse og inkludering av innbyggere. Det er her vi lever våre liv. Det er her vi jobber, oppdrar barn, deltar i sosiale aktiviteter og blir naboer. Det er her inkludering kan settes ut i praksis. Uansett hva som skjer på nasjonalt nivå, vil det være avgjørende hvordan innbyggere blir tatt imot, omtalt og behandlet i lokalsamfunnet. En tilflytting innebærer relasjonsetablering, både for den som flytter til et lokalsamfunn og de som skal ta imot. Det handler om store og små endringsprosesser for begge parter.

Valget
Kommunepolitikere, kommuneadministrasjon, næringslivet, skoler, barnehager, frivillige organi-sasjoner og andre i nøkkelfunksjoner i et samfunn kan velge å bytte ut ordet «flyktning» med «nye medborgere», der hver av de nye borgerne har sine individuelle behov, styrker og svakheter. Istedenfor kun å snakke om utgifter, utfordringer, problemer og konflikt, kan samfunnet velge å fokusere på ny kunnskap, internasjonal kompetanse, ulike ressurser, økt innovasjonskraft, økt kulturelt mangfold, pulserende internasjonalt lokalsamfunn, bidrag til flere arbeidsplasser og ikke minst tilførsel av nye skattebetalere.

Når lokalsamfunnet forteller en historie på en bestemt måte, påvirker det måten de involverte definerer seg selv på og relasjonene mellom dem og andre.

Strukturer for mangfold
Menneskelig mangfold representerer en kraft som kan gjøre en vesentlig forskjell. Dette forutsetter for det første fokus på menneskers ressurser framfor å dømme dem som problemskapere. For det andre trengs kompetanse til å lede det menneskelige mangfoldet i riktig retning, og for det tredje er det viktig med overgangskriterier som hjelper til med å transformere mennesker fra «innvandrer» til «borger». Ingen skal behøve å være «innvandrer» i et helt liv. Vi må altså skape strukturer som gir en mer nyansert tilnærming til hele innvandringsfeltet.

Når en nasjon eller lokalpolitikere fører en anti-innvandringsretorikk, truer det både integrerings- og inkluderingsprosessen, noe som på sikt vil føre til økte økonomiske og sosiale kostnader. Anti-innvandringsretorikk truer velferdsstaten og balansen i hele samfunnet.