Leder av gjesteredaktør Jeaninne Masika Lukusa:

Når nordmenn er normen

Velkommen til Norge! Verdens beste land å bo i. Så lenge du er født med ski i garasjen, tråkker i salaten, har en bestemor på et gamlehjem i Bodø, og for all del ikke har hijab på hodet. Velkommen til Norge. Her kan DU føle deg som hjemme, men ikke lenge nok til at du får glemme at du egentlig ikke er herfra. Ja, for hvor er du egentlig ifra?

Du er jo så eksotisk! La meg ta på håret ditt! Det er jo ikke rasistisk ment, du burde heller ta det pent. Å… ikke vær så hårsår! Har du ikke lært noen ting i alle disse år? Integrering er jo skikkelig på moten, selv om den ikke bare tråkker dine verdier på tærne, men på hele foten. Ja det er jo synd for dem som har fødested annetsteds enn i Lofoten. Men man kan ikke ta deres ord for god fisk, der de går rundt i sånn svart, heldekkende, gotisk antrekk. Det er ikke bare kvinneundertrykkende, det er jo nesten på grensa til frekt. At de våger å være seg selv til de grader at en skulle tro, at janteloven hadde dratt dit selv peppern ikke kan gro.

Misforstå meg rett, altså, det er ikke det at det ikke er godt med børek, men trenges det å gnåles sånn om flerkultur, stadig vekk? Og nå er enda en bygning viet til sånne flerkulturelle og mangfoldige ting. To millioner fra den norske regjering? Disse folka koster jaggu meg ikke bare skjorta, men hele garderoben!

Vi skal nok klare å beholde roen, Olje-Norge er jo tross alt fredsnasjonen, spør hvem som helst. Bortsett fra Afghanistan, Irak og kanskje ikke Syria, men stort sett da. Og hallo, vi er i hvert fall ikke USA. Så hylekoret får akkompagneres av muezzinen som roper ut til bønn, og den myrdede guttungen Jakob Abdullahi Hassan var jo også noens sønn. Dog har nok nettroll som Pegida Innland og Partiet Demokratene sørget for at familien ikke fikk sørget nok, før de kalte ham for jihadyngel og fremtidig terrorist.

Klart at det er trist. At noen nordmenn velger å bruke ytringsfriheten sin på å være rasist. Klart at det er trist. At det finnes nordmenn som sitter trygt i borettslaget, med gresset ganske grønt i sin egen hage, og peker bort på asylmottaksblokka, og sier, det er sørgelig stakkars dem! Men trykker «like» når Sylvi Listhaug vil sende dem hjem, og skylder på at blokka står i veien for solsiden. Klart at det er trist. At det finnes nordmenn som ikke forstår at andre nordmenn kan få gnagsår i sjela når de blir omtalt som «eksotisk», selv om det er aldri så velment.  Klart at det er trist. At noen nordmenn stempler andre nordmenn med «fødested ukjent». Klart at det er trist. At integreringen ikke lager plass til elefanten i rommet sitt flytte-lass av en kultur verdig nok til å opptegnes i et rødt pass. At ikke alle allerede vet det, er trist. Men la meg si det først som sist:

Nordmenn er normen når man inkluderer hver nordmann.

Den med bikini og den med burkini. Den som yter og den som syter. Den som tåler så inderlig vel, og den som ikke skjønner at det finnes urett, selv om den ikke rammer dem selv. Den som leser Samora, og den som er likeglad. Men jeg må bare få sagt det: Det er klart at det er trist at vi enda ikke er et samfunn som fullt og helt står SAmmen MOt RAsisme.