Fra blokk til teater
Tekst: Andrew Mukuria
Foto: Dag Jensen
Teaterstykket Blokk til blokk forteller sterke og viktige historier. Ikke bare om hvordan det er å vokse opp i Groruddalen og ikke føle at man har en plass, men også om å finne den plassen man har manglet og leve livet slik man ønsker.
I 2011 kom Norges mest kjente og på samme tid mest ukjente gangstarapper, Jesse Jones ut med albumet 12 blokker og 1 vei inn. En av de mest minneverdige sangene på albumet var sangen «Blokk til blokk» med Mae (også kjent som Opaque) og Kenneth Engebretsen. I likhet med Jesse Jones repper og rapper Kenneth Engebretsen om livet i oslogryta, med fokus på drabantbyene de kommer fra. Engebretsen har blitt en forkjemper for hele Groruddalen og Jones viste stolt frem Haugenstua. De representerte blokk til blokk som også er navnet på teaterstykket til Martin Raknerud (Don Martin, mest kjent fra Gatas Parlament), Johanthan Orellena Castro (Castro) og Felipe Orellena Castro (Fela).
Musikk som rød tråd
Blokk til blokk er så langt fra et vanlig teaterstykke man kan komme. Stykket forteller historiene til de tre hovedpersonene gjennom sanger, rim, monolog og ikke minst poesi. Det er også en visuell reise med en scene som viser frem alt fra blokkene i Bronx til blokkene på Romsås. Castro og Fela forteller om
oppveksten i en trang leilighet, om et brødreskap tiden ble satt på som en prøve og et tap som truet med ødelegge alt.
Don Martin forteller på sin side om et avgjørende møte med dørvakten på ungdomsklubben som førte til at han ble en rapper. Han forteller om å kjempe mot politiet, bli satt i søkelyset av FBI og om å turnere Norge rundt til man nesten bare ser innsiden av øya. Musikken er deres røde tråd i livet og de har alle kjempet, svettet, blødd og grått for å nå drømmene sine.
For mange unge, spesielt fra Groruddalen, burde dette stykket være obligatorisk, men ikke bare for unge fra Oslo øst. Unge og gamle fra alle deler av byen burde se Blokk til blokk. Forestillingen hjelper med å få frem at vi er alle likere enn vi vi tror. Den starter med gamle klipp hvor personer blir intervjuet om østkanten, og én svarer at han ikke har hørt så mye bra, og at han aldri har vært der. Selv om vi lever i 2018 er det nok flere som fortsatt ikke har vært lenger østover enn på Jernbanetorget.
«Blokk til blokk er så langt fra et vanlig teaterstykke man kan komme.»
Fra utsiden til innsiden av samfunnet
Det er langt fra T-banestasjonen på Stovner til Det Norske Teater. Like langt som det er fra et blokk til hus eller fra utsiden til innsiden av samfunnet. Stykket tar for seg viktige temaer og filosoferer over utviklingen i drabant-byene. Når Castro skal på tur med bikkja og ser at den dyreste lampen i verden settes opp på Haugenstua, reagerer han med sinne. Noen måneder tidligere har han prøvd å stifte en sårt tiltrengt ungdomsklubb, men fått beskjed om at det mangler midler.
Don Martin, Castro og Felas historier gjør inntrykk, spesielt Fela skinner når han rapper eller forteller historier fra barndommen. Det er vanskelig å ikke bli beveget. Gjennom hele stykket har de tre hovedpersonene god kontakt med publikum, både ved å gå mellom radene og komme med små spørsmål. Don Martin spør en gang i løpet av forestillingen om hvor mange som ikke har vært på teater før, og et par stykker rekker opp hånden. Blokk til blokk er uten tvil et perfekt sted å starte.