Ali Gul Pir: Rapper med kniven på strupen
I Pakistan var YouTube forbudt i flere år, og Ali Gul Pir og Adil Omar slo verbalt tilbake mot sensuren med «Kholo BC». Dette var ikke første gang Ali fikk dødstrusler for sin satiriske rapmusikk. Samtidig er han den første rapperen i Pakistan med innpass i mainstream.
Tekst: Endre Dalen
Foto: Nadir Toosy
I Ali Gul Pir ser man noen ganger det samme ansiktsuttrykket man kunne se hos en ung Richard Pryor. Han er morsom før han åpner munnen. Sammenligningen stopper heller ikke ved det fysiske. Begge er, eller har vært, stand-up-komikere, og begge er/var formidlere av den nakne sannheten om samfunnet i sine respektive hjemland. Pryor brakte blues til amerikansk komedie, Ali brakte hiphop til pakistansk komedie.
Bringer hiphop til pakistansk komedie
Pryor er riktignok formodentlig en av de mest innflytelsesrike komikerne i moderne tid, bare spør Chris Rock eller Jerry Seinfeld, som har kalt ham «vårt yrkes Picasso». Kontrasten er dermed stor. Alis popularitet er foreløpig begrenset til Pakistan, og ikke engang norsk-pakistanere vet hvem han er. På den annen side: Ali Gul Pir er stjerne i Pakistan, en kjempenasjon som teller 200 millioner innbyggere, mens Pryor tidlig i livet kun kommuniserte til et svært begrenset publikum.
I Alis spalte i engelskspråklige The Express Tribune får man et inntrykk av hva han står for, både politisk og humormessig. Først og fremst er likevel Ali Pakistans mest profilerte rapper, og det virker som om alle i Karachi vet hvem han er. Musikken som backer ham henter vekselvis inspirasjon i snål elektronica, sørasiatisk folkemusikk, moderne klubbmusikk, glatt Bollywood og eksperimentell hiphop. Han ble komiker i 2010, og begynte snart også å rappe. Den første rap-låta lagde han i 2012; «Waderai Ka Beta», hvor han driter ut sønnene til Pakistans såkalte føydalherrer.
Opphev forbudet panchod
I 2014 lagde han, sammen med Adil Omar fra Islamabad, «Kholo BC». Her gikk han, med satire som våpen, til angrep på myndighetene, som i en årrekke hadde forbudt YouTube i Pakistan. «Kholo» betyr røft oversatt «opphev», mens «ban» betyr «forbud» og «chor» betyr «tyv», altså «opphev forbudet, tyv». «Kholo BC» er også et kraftig ordspill, av den typen som nærmest er en tradisjon i hiphop, hvor ordene ban chor høres ut som panchod. Skjellsordet panchod forkortes ofte med BC, og har fått fotfeste i norsk multietnolekt til den grad at enhver ungdom i Oslo vet hva det betyr. Sommerhiten til Linda Vidala og King Skurk One «Bængshot», er bare det mest aktuelle eksempelet.
Sensur er knapt noe nytt i Pakistan, og et nettsøk viser at både Facebook, Wikipedia og Flickr har vært stengt i perioder. Myndighetene skyldte på at sidene enten har vært en trussel mot nasjonal sikkerhet, eller en kilde til blasfemi.
Vi er i en passe stor leilighet, som Ali har invitert oss til, og som ligger en forbausende kort kjøretur fra hotellet vi bor på i Karachi. Han forteller om hvordan han nesten endte opp i en gjeng – uten å helt skjønne at de han hang sammen med var gjengmedlemmer, før de sto overfor en slåsskamp. Selv om Ali er komiker, virker han svært seriøs, der han sitter og snakker om myndighetenes politikk og alt det den medfører; sensur, kriminalitet og sjåvinistisk kvinnesyn.
Humor – nøkkelen til et bedre samfunn?
– I Pakistan er det fortsatt en del problemer. Du har grunnleggende problemer som inflasjon, arbeidsledighet og korrupsjon. Samfunn som det pakistanske trenger humor og komedie mer enn andre samfunn. Hvis folk ikke er glade, får du et bittert samfunn. Alle på gata vil komme til å hate hverandre. En av sangene mine handler om folk som trakasserer kvinner ved å stirre på dem. Jeg har vokst opp i en skilsmissefamilie, med en alenemor. Jeg har sett hvor vanskelig det er for alenemødre å oppdra to gutter alene, sier Ali.
Når man ser på komedie og rap, kan man ikke annet enn å tenke på hva sombinder de to kulturuttrykkene sammen. Vi vet fra før at rap, blant mye annet, har røtter i «the dozens», også kjent som «ya mama jokes», som Elijah Wald går i dybden på i den altoppslukende og hysterisk morsomme boka Talking ’Bout Your Mama. Hvordan overlapper de to yrkene hverandre?
– Jeg pleide å høre på Notorious B.I.G. og Tupac – og masse annen 1990-talls hiphop. En dag fikk jeg en idé om å lage en humoristisk sang. Så jeg bare skrev den, og har fortsatt siden. Det var ikke en bevisst handling, det var mer som at du en dag finner ut at det finnes mange forskjellige muligheter. Musikken min er en forlengelse av komedie og satire. For meg er skuespill, stand-up og rap ulike midler jeg bruker for å spre humor. Det er bare forskjellige måter å gjennomføre det på – i noen tilfeller er resultatet en sang, andre ganger en kortfilm, sier Ali.
Hiphop i Pakistan
Pakistan er langt ifra kjent for sin hiphop-scene, og Karachi og Lahore er både spirituelt og politisk fjernt fra New Yorks Mecca og Medina, Harlem og Brooklyn (eventuelt Bronx og Queens). Likevel illustrerer den klassiske trioen fra Lahore, Jaubis cover av «Time: The Donut of The Heart» fra det hyllede albumet til J Dilla, Donuts, at hiphop har satt betydelige spor i Pakistan. Ali forteller at flere og flere også begynner å rappe.
– Da jeg begynte i 2012, var det ingen hiphop-scene i Pakistan. Kanskje det var noen som lagde musikk på et undergrunnsnivå, men ingen visste om dem. Da jeg lagde min første sang, begynte folk å innse at man kan lage rapmusikk, og at den kan være mainstream. Nå skjer det mye på denne scenen, men ikke noe særlig kommersielt. Det finnes en gruppe som kaller seg Young Stunnas, som består av noen små kids, bare 18-19 år gamle, som forsøker å produsere urdu-rap, med lokale pakistanske referanser. Folk begynner å innse at rap kan ta for seg alt fra kjærlighet til revolusjon, og ellers omtrent hva som helst. Man kan bruke rap til å fortelle en historie. Og folk har masse historier å fortelle her, sier Ali.
Sensur og misbruk av makt
Som George Orwell påpeker i essayet «The Prevention of Literature», skrevet i 1946, går det dårlig med litteraturen i land med totalitære trekk. Nå er kanskje ikke Pakistan en totalitær stat, men noen uttrykker at de ikke tør, eller har mulighet til, å skrive kreativ eller kritisk prosa. Orwell sier i dette essayet at poesi formodentlig kan overleve i en totalitær tidsalder, og poesi lever i beste velgående i Pakistan. Poesiens etterkommer, rap, ser nå også ut til å ha muligheter til å reise seg og kritisere makta, noe Ali er et bevis på.
– I dette landet har vi en føydalherre, men du kommer ikke til å oppfatte det riktig. Du ville trolig kalt ham en diktator, som kan gjøre som han vil, uten at noen spør ham hvordan eller hvorfor. Uansett om du kaller ham føydalherre eller diktator representerer han samme sak; misbruk av makt. Folk vil kanskje finne dette vanskelig å relatere seg til, men hvis det settes i riktig kontekst, vil de skjønne det.
Kontrovers og kritikk
– I 2013 laget jeg sangen «Kholo BC» sammen med Adil Omar. Den handlet om YouTube, som inntil ganske nylig var blitt forbudt. Adil opptrer med superprodusenten og DJ-en Diplo på The Rock Musicarium i hjembyen Islamabad om noen dager (helga etter at vi reiste fra Pakistan, journ.anm). YouTube har vært oppe igjen en stund nå, men kun i en lokal versjon, fordi regjeringen vil blokkere enkelte videoer som de mener virker støtende på det pakistanske folket. Mange vet heller ikke at YouTube er tilbake. Da min nyeste sang ble lastet opp på YouTube, fikk den bare rundt 20 000 visninger, mens den på Facebook allerede har over en halv million visninger (vinteren 2016). Folk er mer vant med Facebook nå, og det vil ta lang tid før folk bruker YouTube igjen. Uansett er det viktig at de gjør det, fordi du kan lære et språk på YouTube, og en drøss med annet nyttig.
Høsten 2016 skapte Ali Gul Pir nok en gang kontrovers, med «Modi Teri», som kritiserer den indiske statsministeren Narendra Modi, i kjølvannet av den pågående konflikten mellom India og Pakistan. Musikken er produsert av SomeWhatSuper, som har utspring i Lahore. I videoen er vi vitne til et hypotetisk FN-møte, hvor statsledere fra en rekke land blir parodiert. Mange indiske artister har uttrykt støtte til Modi, og noen av disse får tilsvarende gjennomgå.
– Jeg tror det som pågår har mer å gjøre med Modis tankesett enn en konflikt mellom India og Pakistan. (…) Musikkvideoen er satire, men fremmer ikke vold eller hat. Jeg følte bare at indiske kjendiser har uttalt seg masse, og her sitter vi og gjør ingenting. Alt jeg som artist kan gjøre, er å kanalisere raseriet mitt gjennom musikk, sier Ali Gul Pir til den pakistanske avisa The Express Tribune.
Rydder eget rom først
De beste rapperne rapper på et språk de snakker til daglig. Rap er også en musikksjanger hvor språket står sterkere i fokus enn i mange andre sjangre. Vi spør om det er frustrerende å ikke bli forstått av et internasjonalt publikum?
– Jeg vil rydde mitt eget rom først – Pakistan er mitt rom i denne sammenheng. Jeg vil få det pakistanske folket til å stå opp og forandre sine omstendigheter. Pakistan trenger musikken min mer enn det globale publikummet nå. Det er også vanskelig å oversette og tekste rap. Mange av spøkene mister sin mening. Men som artist vil jeg utvikle meg, og derfor jobber jeg med en engelsk låt. Den kommer til å bli satirisk og snakke om hvordan vi oppfatter flyktninger. En annen sang vil handle om våpenkontroll. Flere våpen er ikke løsningen. Vi må redusere antall våpen, avslutter Ali Gul Pir.