Holder somali funk i live

Tekst: Endre Dalen
Foto: Mahmud Abdallah «Jerry» Hussen

Den nye etterspørselen etter somalisk pop, disco og funk skjer parallelt med at landet gradvis blir tryggere å reise til. Hvordan kan historien om musikken fra den gyldne tiden før borgerkrigen fortelles fra et ikke-vestlig perspektiv?

Vik Sohonie ble født i India, vokste opp i Sørøst-Asia og er utdannet i USA. Han er grunnlegger av Ostinato Records, som forteller de ukjente historiene fra Afrika og den afrikanske diasporaen gjennom musikk. Ostinatos samlealbum med somalisk pop, disco og funk, Sweet as Broken Dates: Lost Somali Tapes from the Horn of Africa, ble i år nominert til Grammy i klassen Best Historical Album.

Diasporaenes funksjoner
Ostinato har på et drøyt år gitt ut tre samleplater til stor jubel. Tanbou Toujo Lou, fortalte historien om Haitis kompas og meringue, mens Synthesize The Soul fulgte opp Analog Africas Space Echo, som tok for seg funana, coladeira og morna fra Kapp Verde. Synthesize The Soul forteller historier om kappverdiske musikeres migrasjon til Europa, hvor de tok synthesizere i bruk. Det sies at det bor flere med bakgrunn fra Kapp Verde utenfor landet enn i selve øyriket.

Vik Sohonie leter like gjerne i eksilmiljøer som i landene musikken kommer fra, når han leter etter glemte musikalske skatter. Diasporaene er en avgjørende kilde i arbeidet med å grave fram musikk, oppspore musikere og lisensiere musikk. Dette kommer til uttrykk i omfattende liner notes med akademiske tekster, essays og intervjuer med musikere. Det er nettopp denne kombinasjonen som gjør at musikken presenteres som mer enn bare et samle-album.

– Jeg prøver å kombinere den akademiske forskningen jeg lærte på universitetet og ferdighetene jeg fikk da jeg jobbet som journalist, for å bringe historier til live. Akademia søker ut årsakssammenheng, det store bildet, detaljer og de underliggende kreftene bak ulike hendelser. Journalistikk søker de personlige, små detaljene som maler det mest fargerike bildet. Noen akademikere vil si at journalistikk er overfladisk, og noen redaktører vil si at akademia er for tørt. Hvis du kombinerer disse kan du fortelle en helvetes historie, sier Vik Sohonie til Samora.

«Noen akademikere vil si at journalistikk er overfladisk, og noen redaktører vil si at akademia er for tørt. Hvis du kombinerer disse kan du fortelle en helvetes historie.»

Har ikke kontroll over eget image
I 2015 kontaktet Vik Nicolas Sheikholeslami på grunn av en mixtape med somalisk musikk som sistnevnte lagde i 2015. Og i august ga de to ut samlealbumet Sweet as Broken Dates: Lost Somali Tapes from the Horn of Africa. Mesteparten av musikken er tatt fra et arkiv med over 10 000 kassetter i Hargeisa. På grunn av borgerkrigen har Somalia, i likhet med Haiti og Kapp Verde, en godt spredt diaspora. Canada, England og USA er land med stor eksilsomalisk befolkning, og i Oslo utgjør norsk-somaliere den tredje største minoritetsgruppen, etter polakker og svensker. Samora har snakket med Vik Sohonie om vintage somalisk musikk.

– Det generelle internasjonale bildet av Somalia er blitt formet av mektige krefter i Hollywood. Som Haiti har ikke Somalia kontroll over sitt eget image. Jeg finner det utrolig interessant at så mange av de eldre somaliske musikerne bor i London, Europas kulturelle hovedstad, mens ingen gidder å oppsøke dem, sier Vik Sohonie.

– Det virker som om Somalia har blitt plassert i periferien av verden, selv om den østafrikanske kysten har vært et kulturelt knutepunkt gjennom mesteparten av verdenshistorien. Forhåpentligvis vil folk snart forstå at historien om Somalia er historien om Verden, langt fra periferien. En som har overlevd borgerkrigen fortalte meg at det akkurat nå er bedre enn det har vært siden krigen begynte. Selv om det stadig er utfordringer, skapes det flere muligheter til å jobbe med somalisk musikk og kultur.

Mogadishu i Somalia, før kjent som «The Pearl of the Indian Ocean», var frem til borgerkrigen en sentral handelsportal, en populær turistdestinasjon med barer, klubber og et yrende uteliv. I Somalia var det spesielt fem band som var populære og kreative: Dur Dur Band, Iftiin Band, Somaali Jaaz, Waaberi Band og Sharero Band. Sweet As Broken Dates, inkluderer musikken til flere av disse, og responsen på at musikken gjøres tilgjengelig har også vært overveldende positiv blant somaliere.

Somalisk musikk på Melafestivalen
I sommer gjestet Dur Dur Band Int’l Melafestivalen, som gjennom en årrekke har fremmet somalisk musikk i Norge, gjennom konserter med blant mange andre Maryam Mursal, som var vokalist i Somaali Jaaz, og Nimco Yaasin, som jobbet med både Waaberi og Iftiin. Samora benyttet sjansen til å snakke med Abdullahi Uger, som er en av grunnleggerne av bandet, under Melafestivalen. Bandet er nå basert i London som Dur Dur Band Int’l, et revivalband i eksil. Han fortalte at mange av de som nå spiller i bandet har spilt i Somaali Jaaz og Iftiin tidligere, mens gitaristen overraskende nok har bodd i Norge og snakket mer eller mindre flytende norsk.

– Dur Dur Band var inspirert av afrojazz, tradisjonell somalisk musikk og spirituell musikk. Folk som Charles Mingus var også en del av den musikalske inspirasjonen. Musikk er mitt hjem, det er derfor jeg tar det så seriøst. Vi innså at den vestlige musikken vi pleide å spille i Mogadishu kunne blandes med våre egne tradisjoner – for så å skape et helt nytt musikalsk språk, sier Abdullahi Uger til Samora.

– Jeg er en av de som grunnla Dur Dur Band. Tre-fire av oss er allerede døde nå. Vi spilte to ganger i uka på Hotel Jubba i Mogadishu. Mange av oss fra band som Dur Dur, Iftiin, Sharero og Somaali Jaaz kjenner fortsatt hverandre etter alle disse årene. Både politiet og hæren hadde sine egne band, mens andre var tilknyttet nasjonalteateret, men vi var uavhengige av alt det der, vi var privateid. Vi spilte bare musikken vår og betalte vår skatt.

«Forhåpentligvis vil folk snart forstå at historien om Somalia er historien om Verden, langt fra periferien.»

Somalisk funk sprer seg
Dur Dur Band fikk en gjenutgivelse på Awesome Tapes From Africa for noen år siden, og Analog Africa har også annonsert at de jobber med vintage musikk fra Somalia. Afro7 Records drives av Fredrik Lavik, og har gitt ut flere plater, både med kenyansk musikk og med somaliske artister som Sharero Band og Magool. En sjutommersingel med Faadumo Qasim og Ahmed Sharief Yusuf og samlealbumet Light & Sound of Mogadishu dokumenterer perioden før de fleste av låtene på Sweet As Broken Dates ble laget. I høst kom Light & Sound of Mogadishu ut i et nytt opplag.

– Det kan være mange grunner til at den somaliske musikken er så ukjent i Vesten, og somalisk musikk har i hovedsak blitt spredt via kassetter eller dårlig piratkopierte CD-er. Men somaliske taxisjåfører over hele verden deler gledelig hvis man spør om de kan sette på noe. Ellers er det mange somaliere representert i hiphop og moderne musikk, se på K’naan, som er nevøen til Magool, sier Fredrik Lavik til Samora.

Lavik sier at somalisk musikk kom litt i skyggen av stilarter fra Etiopia og Kenya på 1970-tallet, men i grenseområdene mellom landene fantes det fusjoner av musikkformene. Det har blitt lettere å få tilgang til musikken nå, siden mye av musikken er i ferd med å bli digitalisert, og fordi det er tryggere å reise til Somaliland.

Historien fra et ikke-vestlig perspektiv
I et intervju med Music In Africa forteller Vik Sohonie at de i arbeidet med Sweet As Broken Dates, «strevde etter å fortelle historien om somalisk musikk fra et ikke-vestlig perspektiv, med vekt på sanger og stilarter som kanskje ikke passer inn i det vestlige konseptet ‘bra musikk’». Hvordan har dette forandret musikksmaken deres, og hvorfor var dette så viktig, spurte vi Sohonie?

– Jeg tenker at det er en overveldende vekt på «funk». Sanger som er lett tilgjengelig for de store musikk-markedene. Musikksmakens kurs er imidlertid i endring. Det ligner det som skjer med en matrett når den lanseres på et nytt marked og for nye ganer. Først blir matretten vestliggjort eller amerikanisert, men sakte, men sikkert vil folk venne seg til de mer subtile smakene, og deretter øke kravet om autentisitet, og ønske de virkelige smakene, sier Vik Sohonie.

– Når det er sagt, har vi fortsatt inkludert en sunn dose med funky og soulinspirerte lyder. Vi må jo selge plater. Men jeg tror vi har gjort en god jobb med å ta med musikk som ville tilsvare en god hjemmelagd rett. Reell, frisk og full av smakene du bare finner i Somalia.

– Som en som har vokst opp i den utviklende delen av verden, har jeg sett hvordan kulturene jeg vokste opp i kan bli misbrukt eller vannet ut når de blir presentert i en annen kontekst. Ser vi på prosjekter som dette som en måte å utfordre arven etter kolonialismen og den kulturelle imperialismen, da må retten du serverer være «as real as it gets».

«Vi tror at poeter er tapte sjeler som aldri kan lykkes i samfunnet, men her har vi en hel region i verden som er bygd på poesi.»

En hel region av verden bygd på poesi
Poesi settes i høysetet blant somaliere, poeter som Hadrawi har bidratt med lyrikk til sanger av blant andre Magool. Hva er så spesielt med poesien i dette landet, og hvordan påvirker det musikken at hele kulturen og språket er bygd på poesi?

– Ganske fantastisk ikke sant? En kultur bygd på poesi. Vi tror at poeter er tapte sjeler som aldri kan lykkes i samfunnet, men her har vi en hel region i verden som er bygd på poesi. Poesi er overalt i Somalia, måten folk tuller med hverandre på, vitsene som diktes, måten enkelte eldre somaliere snakker. Det er en vittighet og sjarm over det hele. Antakelig den eneste delen av vår research som ikke gikk virkelig i dybden var det som gjaldt poesien, så jeg kan ikke snakke så mye om det. Det er en del av somalisk kultur som virkelig har blitt studert og skrevet om, særlig i akademia. Det finnes antologier over somalisk poesi, hvor en del dikt vil svare på dette spørsmålet.

Kommuniserer med nesten hvem som helst
–  «Uur Hooyo», som er med på Sweet As Broken Dates, er et dikt skrevet av en poet som bor i London. Danan Hargeysa tok ordene og gjorde dem til en majestetisk dhaantolåt, sier Sohonie om koblingen mellom poesi og musikk.

Nettopp dhaanto er en helt uavhengig reggaelignende sjanger med bakgrunn i religiøs poesi. Musikkformen fikk en modernisering på 1980-tallet og flere av låtene på albumet har disse vuggende rytmene. Men Sweet As Broken Dates inkluderer mer enn musikk som ligner reggae, eller er inspirert av amerikansk funk og soul: Alt fra arabisk musikk fra Jemen rett over Adenbukta til Bollywood-musikk fra India og taraab fra Kenya og Tanzania, i tillegg til pop og jazz fra Etiopia, og ikke minst musikk fra arabiskspråklige Sudan – alt har vært gjeldende i Somalia.

– Somalisk kultur har absorbert og tilpasset seg en rekke kulturer. Derfor har det historisk vært en veldig tolerant kultur som aksepterer og integrerer innflytelser fra mange kanter på en veldig fin måte. Somaliere hører fortsatt på indisk musikk og ser på Bollywood-filmer. Sudanesisk musikk ble viet oppmerksomhet av de beste musikerne. Arabisk musikk er godt likt. Banaadiri rytmer fra Sør-Somalia vitner om kontakt med banturytmer fra Øst- og Sørøst-Afrika. Somalia er integrert i verdenshistorien, og jeg tror det er derfor albumet kan kommunisere med nesten hvem som helst, avslutter Vik Sohonie.