In The Ghetto

Den 9. februar i år vedtok flertallet i det danske Folketinget nok et skille mellom det store danske vi, satt opp mot de uønskede fremmede, uansett om de så måtte ha dansk statsborgerskap:

«Folketinget konstaterer med bekymring, at der i dag er områder i Danmark, hvor andelen af efterkommere og indvandrere fra ikke-vestlige lande er over 50%. Det er Folketingets opfattelse, at danskere ikke bør være i mindretal i boligområder i Danmark.»

Tekst: Stein Lillevolden

Illustrasjon: Sureyya Aydin

Bakgrunnen for det noe spesielle i at landets lovgivende forsamling plutselig begynner å vedta symbolske ønsker om endret befolkningssammensetning, var at Dansk Folkeparti påstod det var mer enn halvparten av beboerne i postnummer 2660 Brøndby Strand som hadde «ikke-vestlig bakgrunn». Her ser de glatt bort fra at flertallet faktisk er danske statsborgere, så de blir regnet som «innvandrere» selv om de er både 2. og 3. generasjon født i Danmark. Ordet danskere i Folketingets vedtak understreker derfor at en skal ikke tro det er nok å være danske statsborgere og ellers integrert etter alle kriterier, hvis du har «ikke-vestlige» gener.

Dansk Folkepartis definisjon av danskhet: Flæskesteg med brun sovs
Min gode kollega Omar er født og oppvokst i 2660 Brøndby Strand syd for København. Han er dansk statsborger, noe hans far og farfar også er. Omar er fast ansatt i ungdomsinstitusjonen hvor jeg arbeider, i tillegg til at han helt hasardiøst arbeider som fast vikar i to andre institusjoner og derfor ofte arbeider dobbelt antall timer, noe som går i et Danmark med svak lovgivning rundt arbeidsmiljø og overtidsbeskyttelse. Til tross for overdrevet stor arbeidsinnsats for det danske samfunn, blir Omar telt med i folketingsflertallets bekymring om de «fremmede» i Brøndby Strand.

Jeg har merket at på nesten alle møter vi er på i yrkesmessig sammenheng blir Omar spurt om hvor han er fra, og når han som sant er svarer Brøndby Strand, blir utspørreren alltid underlig i ansiktet, før det uavvendelige spørsmål om hvor han egentlig er fra stilles. Når så Omar med et smil svarer København, blir utspørrerne gjerne sure og går. Omar er da også bare en fanatiker!

Og fanatiker er han helt klart. Altså ikke en muslimsk fanatiker, men en fanatisk supporter av Brøndbys fotballag, noe som gjør at jeg, som fjeldabe, må stå til rette for alt latterlig FCKs trener Ståle Solbakken sier om arvefienden Brøndby. Heldigvis er det kun når Solbakken unntaksvis blir tekstet i sportssendingene at folk virkelig får med seg hvor mye dumt den norske treneren slenger rundt seg med.

Ghettolistens groteske paradenummer
Det nye vedtaket i Folketinget føyer seg inn i en lang rekke lignende manifestasjoner av dansk skillelinjepolitikk. Vedtaket denne gang bygger videre på dansk kriminal- og sosialpolitikks groteske paradenummer: Den Danske Ghettolisten over særlig utsatte boligområder. Her definerer myndighetene ghetto-områder etter fem parametre, hvorav tre skal være oppfylt for å bli ghetto-stemplet.

I et område med minst 1000 innbyggere skal befolkningsandelen med innvandrerbakgrunn fra ikke-vestlige land, inkludert deres etterkommere, være høyere enn 50 prosent, andelen beboere som verken har tilknytning til arbeid eller er i utdannelse skal overstige 40 prosent i gjennomsnitt de siste fire år, andelen dømte for overtredelse av straffeloven, våpenloven eller loven om euforiserende stoffer (tilsvarende legemiddelloven og narkotikalovgivningen i Norge) skal overstige 2,7 prosent av beboerne over 18 år, andelen av beboere i alderen 30-59 år som kun har grunnskole ligge på minst 50 prosent, og til sist, den gjennomsnittlige bruttoinntekt for skattepliktige skal være lavere enn 55 prosent sammenlignet med samme gruppe i regionen.

Something is Rotten in the State of Denmark
Det er for tiden utropt 25 ghetto-områder i Danmark, konsentrert i de større byområdene. Nå skulle en tro at utslag på disse parametrene ville utløse en betydelig sosial innsats, men i praksis er det politi, kriminalisering og repressive tiltak som får størst fokus i dansk politikk. Og med årets drastiske nedskjæring i kontanthjelpen/sosialpengene, har fattigdomsproblemet virkelig økt massivt i omfang. Det før nevnte fokusområdet Brøndby Strand oppfyller overhodet ikke kriteriene for å være ghettoområde, men har likevel blitt syndebukk i regjeringspartienes symbolpolitikk, antakelig for å illudere handlekraft.

De konservatives talsmann i saken, Nasser Khader, regner seg selv som dansk med syrisk bakgrunn, men han mener det ikke er noen direkte sammenheng mellom statsborgerskap og det å være dansk. Selv om flertallet i Brøndby Strand har dansk statsborgerskap, må de ikke tro de er danske. I en stor medborgerskabsundersøkelse nylig viste det seg at 47 prosent av innvandrerne identifiserte seg som «dansk med kulturell bakgrunn fra annet land», slik som Nasser Khader, mens 22 prosent følte seg helt danske. Det er altså ikke noe flertall av «fremmede», slik politikerne anfører i sin skremselskampanje.

Nørrebronx
Jeg har bodd og arbeidet på indre Nørrebro i København i mer enn ti år. Dette er et område med mange sosiale og klassemessige spenninger, men med så blandet befolkningssammensetning at vi for øyeblikket er fri for ghetto-stempelet. Samtidig, hvis du spør en danske om hvor det er ghettotilstander, vil de fleste hurtig nevne Nørrebro. Det absurde er at jeg, til tross for mitt lange strafferegister og kontrære forhold til nasjonalisme, bidrar til å trekke ghettoen ut av Nørrebro, fordi jeg er førstegenerasjonsinnvandrer fra et vestlig land. De jeg arbeider med, derimot, født og oppvokst på Nørrebro som de er, blir likevel rangert som annen-, tredje- og fjerdegenerasjonsinnvandrere og blir sett på som et ghettoproblem.

Ghettobegrepet brukes mye oftere som kulturell fordømmelse, enn for å tydeliggjøre økonomiske årsaker. Men det danske kulturbegrepet er fleksibelt i forhold til hvem man vil skille seg ut fra. Som vegetarianer spiser jeg selvfølgelig ikke dansk flesk og gris, og mens dette nå har blitt hipt, blir muslimers tabu mot svin gjort til et enormt problem i skoler og barnehager. Som avholdsmann drikker jeg ikke alkohol, men det er muslimers avhold som blir sett på som manglende integrering i den påståtte danske hygge. Jeg er ikke medlem av Folkekirken og har ikke noe forhold til den kristne kultur, men det er ikke ateisme som sjokkerer lengre. Jeg snakker dansk med tydelig norsk aksent, og jeg skriver dansk med plutselige norske feilstavinger og ordstillinger, men det er ikke noe hinder i arbeidsmarkedet så lenge jeg er hvit og ikke-muslimsk, mens jeg legger merke til at mine feilfritt dansktalende venner ofte blir snakket langsomt og tydelig til, slik at de skal forstå…

Elvis’ Vicious Circle
Ghettobegrepet er så deilig selvoppfyllende for nedskjæringspolitikere, fordi det plasserer all skyld for samfunnsproblemer hos en klart definert gruppe som kan utstøtes og deretter virkelig bli et ghettoproblem. Så behøver man ikke si noe om årsaker til arbeidsløshet, dårlige boliger, elendige skoler og alle nedskjæringer på det sosiale område. Selv Mac Davis, mannen som skrev den klassiske Elvis-låten «In the Ghetto», hadde større samfunnsinnsikt enn dagens politikere.

Sangen het da også i utgangspunktet «Vicious Circle», og beskrev den onde sirkelen av sosial bakgrunn, fattigdom, hjemløshet, kriminalisering, vold og fremtidsløshet, frem til den unge hovedpersonen ble skutt av politiet. Men «Vicious Circle» ble for akademisk for Elvis, så han valgte som de danske politikerne å kalle det ghetto. De danske politikernes ghettosang er likevel en langt mer repressiv nidvise. Hvordan mener de at man løser samfunnsproblemer ved å utrope en allerede underpriviligert gruppe til å være annenrangs borgere, og samtidig hovedårsaken til samfunnets problemer?

Divide et impera
Lovgiverne i Folketinget står i en posisjon der de, gjennom økonomiske prioriteringer, kan utjevne sosiale forhold til fordel for felleskapet og de nye generasjoner. I stedet angriper de systematisk velferdsstaten, undergraver utdannelsessystemet og det sosiale sikkerhetsnett ved å angripe sosialstøtten, arbeidsløshetsbidragene og boligstøtten, foretar kraftig reduksjon i psykiatri og helsevesen, innfører straff uten forebygging og resosialisering, og gjør innhugg mot barns trygghet og ungdomstiltak. Så lenge man holder gryten på kokepunktet når det gjelder muslimer, flyktninger og innvandrere, kan en splitte og herske og ikke bli ansvarliggjort for sin politikk. Det er aldri noen tvil om hva Dansk Folkeparti bygger sin politikk på. Det er langt mer skremmende at de skiftende regjeringspartiene de siste tredve år har latt seg styre av denne politikken, og til og med utviklet stadig flere skillelinjer for å dele samfunnet opp i verdige og uverdige borgere.

Det mest foruroligende er at det siste vedtaket i Folketingets uendelige rekke av muslim-bashing faktisk ikke har vakt særlig oppsikt, fordi utdefineringen av «de andre» i det danske samfunnet har blitt en daglig foreteelse av dansk ukultur. Vedtaket glir bare inn i den utmattende hetsen vi er så vant til, og som har blitt en helt overveldende samfunnstilstand man knapt aner hvordan man skal møte. Politikerne snakker om manglende integrering, men er selv er de største motarbeidere av integrering av alle, og radikaliserer langt flere enn rablende imamer noen sinne vil kunne oppnå. Det lekes med farlige ord og skillelinjer, og motstanden er dessverre snart brutt ned.

Filologen og holocaust-overleveren Viktor Klemperer skrev boken Lingua Tertii Imperii – Det tredje Rikets språk, om språkets føringer og betydning for hvordan jødene ble utdefinert som mennesker, deres påfølgende plassering i ghettoer og veien derfra til den endelige utryddelse:

«Ord kan virke som bitte små doser arsenik: De sluges ubemærket, de synes ikke at have nogen virkning, men efter nogen tid viser giftens virkning sig alligevel».