Manu Chao for åpen mikrofon
– Musikken kan ikke redde verden. Men våre stemmer høres høyere og av flere fordi vi har en mikrofon. Den må vi dele med flere.
Tekst: Ellen Sokland
Foto: André Clemetsen
Helt siden Manu Chao fylte Rådhusplassen med 40.000 mennesker under Melafestivalen i 2012, har han vært innviet i drømmen om et eget Melahus. En drøm som appellerte spesielt til musikeren, fordi han selv i alle år har vært opptatt av å skape musikalske møter på tvers av kulturer, alder og bydeler. Han takket derfor raskt ja til invitasjonen til å være med som huskunstner under åpningsuka i desember.
– Man trenger et sted der ulike miljøer, kulturer og generasjoner kan møtes og skape noe sammen. Melahuset kan bli et slikt sted. Huset er helt i starten nå, så ingen vet hvordan det blir. Men jeg kommer gjerne tilbake om et år for å se hvordan det har utviklet seg, sier Manu Chao til Samora. Han sammenlikner Melahusets ambisjoner med det arbeidet han selv har drevet siden 1990-tallet.
Ut i bydelene
– Vi reiste rundt fra bydel til bydel i Frankrike, med det vi kalte Caravan of the neighbourhood, og inviterte folk til å komme sammen og lage et slags sirkus. Vi reiste dit den offisielle kulturen ikke slapp inn, til tøffe nabolag hvor konfliktnivået var høyt. Det var ikke enkelt for oss heller, men vi slapp inn, fordi vi kom fra disse bydelene selv. Til slutt skapte vi alltid noe positivt. Vi kunne ikke endre alles holdninger, men det var alltid noen som lot seg inspirere og ble med oss videre, forteller Manu Chao.
Med sitt tidligere band Mano Negra spilte Manu Chao bare ute i bydelene, for å vise folk at de måtte komme dit. Folk flest kjente bare bydelene fra TV og trodde det var farlig og skummelt der. Slikt oppsøkende kulturarbeid er blitt Manu Chaos varemerke, hvor enn han og hans musikere reiser. I Barcelona hvor de har base, jobber de ofte på gaten. De underviser, jammer og spiller gitar eller fotball sammen med barn og unge fra ulike miljøer. Møtestedene flytter på seg.
– Jeg tror det er smart å reise ut i bydelene og oppsøke ulike nabolag. Men Melahusets plassering midt i byen er også symbolsk viktig, et sted down town som tilhører alle. Men ikke glem at folk er stolte av bydelene sine også og gjerne vil vise dem frem, uansett hvor ille det faktisk måtte være der.
Vennskap på tvers
I Oslo var det i kaldeste laget utendørs da Manu Chao og hans to musikere Jeremias Fuego og Majid Fahem var på besøk i desember, men inne på Melahuset var det mange som fikk sitt livs opplevelse da de fikk spille og synge sammen med den samfunnsenga-sjerte verdensstjernen. Han bidro under Åpen øving, barnearrangementet MelaMix, jammet spontant med afghanske musikere han traff på Melahuset, og spilte til langt på natt sammen med sine musikere på MelaCafé flere dager på rad.
– En annen viktig side ved møtesteder som Melahuset er at folk fra forskjellige verdener, ulike innvandrermiljøer og bydeler møtes og blir venner. Stedet kan også være med på å rive ned barrierer mellom generasjonene. Både godt voksne og små barn liker min musikk, det er jeg stolt av. Våre møtepunkter bryter ned aldersghettoene, det går fint å blande små barn, eldre og unge voksne, sier Manu Chao.
Deler mikrofonen
Høydepunktet under Manu Chaos besøk var en gratiskonsert i Melahusets storsal. De knappe 375 billettene ble revet bort på kort tid, og Oslo-rapperen Fela og hans venner hadde en lett jobb da de varmet opp publikum. I salen var det mennesker med bakgrunn fra nesten hele verden, ikke minst noen jublende colombianere som hadde sett sin president motta fredsprisen samme dag. Manu Chaos politiske musikk appellerer bredt.
– Jeg prøver bare å skrive om virkeligheten, og virkeligheten er politisk. Men vi kan ikke forvente at musikken skal redde verden. Situasjonen er nå så ekstrem at alle – taxisjåfører, fiskere, journalister, lærere – alle har et ansvar for å gjøre noe. Det vi musikere har som mange andre yrkesgrupper ikke har, er tilgangen på mikrofonene. Vår stemme er høyere og høres av flere. Vi er et medium. Derfor deler jeg alltid mikrofonen med andre når jeg spiller konsert. En representant fra ulike miljøer, noen som har noe viktig på hjertet. Det er mitt ansvar at også deres stemmer kan bli hørt, sier Manu Chao.