Leder av redaktør Jeaninne Masika Lukusa:

Vent med å forvent

Det kan virke som om forventingene kun blir uttalt når de ikke møtes.

Der sitter (eller står) du med den nyeste utgaven av Samora og hviler øynene på disse ordene og forventer noe. Jeg er litt usikker på hva, men jeg er sikker på at det er noe du forventer. En forventing som, hvis den ikke blir formidlet nøye nok, ikke kommer til å oppfylles. Jeg tør påstå at dette er roten til mange av våre utfordringer i dag; uutalte forventinger som ikke blir møtt. Kanskje nettopp fordi de er akkurat det; uuttalt.

Forventninger knyttet til et begrep eller en rolle som alle og ingen har definisjonsmakt over, er noe av det som går igjen i denne utgaven av magasinet. Hva forventes det egentlig av en som er ordentlig integrert? Er Sylvi, med sin mangel på list ordentlig integrert? Er du integrert fordi du går i lusekofte og nynner på Kari Bremnes?

Er det greit å gå med joggesko til bunaden? Er man nesten norsk, hvis man kan språket godt nok til å oppfatte Sylvi Listhaug som rasist? Eller er man nesten norsk først når man ser Hva vil folk si og ikke har noe svar?

«Det er ett eller annet nordmenn vil at vi skal gjøre for å bli skikkelig integrert, men de sier aldri hva det er» sies det i Thomas Hylland Eriksens sak «Hvem og hva er norsk i det 21. århundre». Vi har viet 12 sider til å forsøke å uttale disse forventingene. For hva vet vel jeg, eller du, egentlig om forventinger, annet enn at de sjeldent blir møtt? For vi vet ikke hva vi forventer at Siv Jensen skal kle seg ut som. Men noen forventer kanskje ikke at hun skal bruke en forflatet versjon av drakten til en urbefolkning som har vært undertrykt, som kostyme. På den annen side, hvorfor forventes det at hun ser på dette som kulturell appropriasjon, i stedet for å bare se på det som et fiffig og artig påfunn fra landets finansminister?

Og sånn kunne jeg ha holdt på helt til Donald Trumps svigersønn løser konflikten i Midtøsten, men jeg har andres uuttalte forventinger å ikke møte. Og du har et nummer å lese.