Nye farger på motekartet

sb_jankeh_njie03-kopi

Tekst: Sara Flaaen Licius
Foto: Sigrid Bjorbekk Mo

Jankeh Njie Jamanca er bare 23 år, men har allerede lykkes som gründer. Likevel er hun langt ifra klar til å lene seg tilbake i stolen.

Jeg er ei kreativ, sta og veldig familiekjær jente, sier hun. Raskt og bestemt. Jenta som ikke har problemer med å beskrive seg selv heter Jankeh Njie Jamanca, og sitter overfor meg med et smil om munnen. Hun har hendene i kryss over brystet, og lener albuene på bordplaten. Jeg tenker at om noen trenger et bilde på hva en strong, independent woman er, så er Jankeh en god kandidat.

– Folk pleier å si at man skal tenke utenfor boksen, men jeg tror rett og slett at jeg veldig lenge ikke visste at det fantes noen boks! Jeg har gjort min egen greie veldig lenge, legger hun til.

Kunsten å kombinere
Den norsk-gambiske 23-åringen har aldri sløst bort tiden, og begynte tidlig å jobbe hardt mot målet sitt om å bli klesdesigner. Det var god motivasjon igjennom tunge år på videregående.

– Jeg tror videregående kan være en tøff tid for mange, uavhengig av hvor du er fra eller hvilken nasjonalitet du har. Man prøver liksom å finne ut av hvem man er og hva man skal etterpå, ikke sant.

Selv opplevde hun at det var da de trygge rammene fra barndommen på Kolbotn sviktet. Jentegjengen som hadde vokst opp sammen ble splittet, og Jankeh måtte komme seg igjennom årene uten venner. For første gang fikk hun kjenne på hvor mye utseendet og navnet hennes stakk seg ut i mengden.

– I oppveksten var det få som så ut som meg på Kolbotn, men det var ikke noe problem, verken for meg eller andre. Jeg var liksom bare Jankeh, og det var greit. Reality checken jeg fikk på videregående var tøff nettopp fordi jeg jo følte meg så norsk, forklarer hun.

Sårende ord fra medelever resulterte i at hun selv begynte å tvile. Kanskje de hadde rett i at hun egentlig ikke var norsk? Hun var født og oppvokst i Norge, men reiste alltid tilbake til Gambia når hun fikk sjansen. I Norge ble hun referert til som «hun afrikanske», mens i Gambia var hun «hun europeiske».

«Interessen for mote har alltid ligget der, men det er det der med entreprenørskap jeg virkelig brenner for.»

– Hele greia fikk meg til å tenke «hvor faen er det jeg egentlig hører til»? Jeg tror at jeg veldig lenge prøvde å bli bare gambisk, men så prøvde jeg å se på meg selv som bare norsk igjen, ikke gambisk-norsk engang. Men ingen av delene var helt meg.

I dag står hun stolt på andre siden av det hun omtaler som en identitetskrise, og definerer seg som helt norsk og helt gambisk, uten videre komplikasjoner. På den måten er det ikke snakk om å ikke være nok av noe. Fordi hun ønsker å hjelpe andre igjennom det samme nåløyet, er hun foredragsholder og mentor for flerkulturell ungdom på flere ulike videregående skoler i Oslo.

– Jeg synes det er så viktig å formidle at vi som er flerkulturelle må huske at det er en ressurs, et verktøy som kan brukes til å bidra til noe positivt i det norske samfunnet. Altså – jeg feirer jul og jeg feirer eid. Jeg er vokst opp med to kulturer, to tradisjoner, to språk, to religioner. Det er jo fantastisk!, sier hun med glitrende øyne.

Drømmen om noe eget
Klesmerket Jarga Designs ble født like etter hun var ferdig med videregående, og fikk vokse videre i løpet av årene på moteskolen Esmod. Interessen for mote har alltid vært der, også i miniatyrversjonen av Jankeh. I barndommen ville hun alltid bestemme hvilke klær hun skulle ha på helt selv – det tok ikke lang tid før moren måtte gi opp kampen om plaggene. I Jarga Designs lager hun klær som blander et skandinavisk stiluttrykk med sterke farger og afrikanske mønstre. Selv om hun sitter overfor meg i en plettfri, hvit skjorte, er det ikke tvil om at Jankeh er ei fargeglad jente. I følge henne selv ser hun best ut i rød og gul.

– Interessen for mote har alltid ligget der, men det er det der med entreprenørskap jeg virkelig brenner for. Så Jarga-merket kommer til å utvikle seg hele tiden – forhåpentligvis blir det mye mer enn bare klær.

Ønsket om å bidra med «noe mer» fikk vokse seg stort på Esmod. Der møtte Jankeh mange andre designere, fra andre land og andre deler av Norge, som også tok med seg en bit av identiteten sin inn i klesmerkene sine.

– Moten i Skandinavia er så lik, man kan nesten ikke se forskjell. Jeg synes ikke den representerer mangfoldet som vokser frem. Først tenkte jeg at dette kom til å endre seg etter hvert, men så ble jeg for utålmodig til å vente, innrømmer hun.

Sammen med lillesøsteren, to kusiner og to venninner, lanserte hun Jarga Art and Fashion Weekend i 2015. Prosjektets formål var å synliggjøre Norges nye fremtid på tvers av etnisitet og kultur, innenfor entreprenørskap og kunst. Det årlige arrangementet inneholder en dag med ulike foredrag, og en dag med et stort moteshow. I år deltok over 600 personer på eventet, og moteshowet ble holdt på Astrup Fearnley-museet.

«Moten i Skandinavia er så lik, man kan nesten ikke se forskjell. Jeg synes ikke den representerer mangfoldet som vokser frem.»

Familiekjær
Selv om hun har opplevd stor suksess med klesmerket, som for eksempel utsolgte kolleksjoner og visning på Oslo Runway, har hun fremdeles begge beina godt plantet på bakken. Det sørger familiefellesskapet for. Når ting er hektiske på jobb, er det til familien hun går for å koble av. Har hun først gått hjem for dagen, er det ingen jobbtelefoner eller e-poster som besvares. Etter flere år med hardt arbeid, har hun lært at det er fra familien hun får mest energi. Da det stormet rundt henne under Oslo Runway, høydepunktet i karrieren hennes hittil, var Jankeh mest opptatt av at det var nok en sjanse til å sende penger til familien i Gambia.

Eventyret startet også naturlig nok med familien, hjemme i stua.

– Da jeg bestemte meg for å starte et klesmerke sa pappa til meg: «Men hvorfor skal folk handle hos deg? Hva er det som er så spesielt med deg?». Da tenkte jeg egentlig at faen, det var den drømmen – men så var det jo også et godt spørsmål, ler hun.

Løsningen ble å lage et klesmerke som representerte henne, noe som det dermed var naturlig å brenne for. Navnet Jarga tok hun etter forfedre på 1800-tallet. Jarga var den første fra Njie-familien som ble konge av riket Salom. Han ble godt kjent, ikke på grunn av tittelen sin, men på grunn av at han delte mye av både penger og kunnskap, og lærte barnebarna sine verdien av entreprenørskap.

I Jarga Designs handler det ikke mye om profitt eller det å få produktene ut til mange aktører. Verdigrunnlaget, og det familiære, ved merket er med hele veien.

– Vi er på Nobels fredssenter, og det synes jeg er særlig gøy. Jeg har lagt så mye innsats inn i dette, og det er så mye historie bak navnet, merket og idéen i seg selv… Det er veldig viktig at jeg er på steder som har de samme verdiene som merket, slår hun fast.

Fokuserer på det positive
At hun har kommet så godt ut av en reise med høye topper og dype daler, handler ifølge henne selv mest om egen holdning. Hun avfeier at hun har opplevd negativitet rundt suksessen.

– Det kan godt være jeg har hatt opplevelser med negativitet uten å legge merke til det. Etter å ha overlevd tre vanskelige år på videregående, følte jeg meg litt sånn ustoppelig og queen of the world!

Den positive responsen på de fargesprakende kleskolleksjonene har derimot vært overveldende, også fra folk hun gikk på videregående med. Hun finner styrke i støtte og konstruktiv kritikk, og leter ikke etter negativitet. Hun innrømmer at hun, som ung, mørk gründerkvinne, også har møtt lite rasisme i arbeidslivet.

– En kan ikke utelukke at det fremdeles eksisterer mye rasisme, også i Norge, men jeg synes vi er mye flinkere til å pakke det inn. Jeg vil mye heller være hun som snakker om hvor fint været er i dag, enn hvor dårlig det har vært hele forrige uke, forteller hun.

Hun tar en pause, blikket viker unna.
– Jeg er ung, mørk, kvinne, muslim – alt dette inni lille meg. Men jeg tror at jeg er en person som kan prate og være et positivt bilde for alle de hattene jeg bærer. At folk for eksempel er fordomsfulle, tror jeg kommer av uvitenhet. Så jeg har lovet meg selv, helt siden videregående, at hvis jeg møter på uvitenhet skal jeg heller sette meg ned med vedkommende og prate åpent om det.

Jankeh er svært opptatt av ansvaret for å være åpen, og på den måten bidra til å øke kunnskap hos andre.

– Jeg tenker at vi alltid må svare på spørsmålene, og bestemme oss for å være gode forbilder og rollemo-deller. Uansett hvilken hatt vi har på.

Hun er også glad for å se fremskritt og holdningsend-ringer i samfunnet. Som andregenerasjons gambier, er hun trygg på at hun ikke trenger å gjennomgå det samme som foreldrene hennes gjorde da de kom på 70-tallet.

– Søsteren min har en hvit mor, og da hun ble født, i 1987, trodde sykepleierne først at hun var syk, på grunn av hudfargen. Ingen la to og to sammen og kom til at en hvit kvinne kunne ha en mørk mann, før pappa kom inn på sykehuset. Vi har kommet litt lenger siden det, sier hun og gliser bredt.