Mer enn en dråpe utenforskap

I vinter kom Jason Diakitè ut med familiehistorien En dråpe Midnatt. Dette er ikke hvilken som helst skandinavisk familiebiografi. Jasons fortid handler om slaveri, KKK, uendelige bomullsmarker, kampen for å overleve, amerikansk politikk, blod, tårer og en sterk lengsel etter tilhørighet.  Aller mest handler det om å vokse opp som en «niggerdritt» i en skolegård i Skåne, og om å bli rapper.

Tekst: Marina Salimi

Foto: Christian Johanson /Aftonbladet /IBL Bildbyrå / NTB Scanpix

Jason Michael Bosak Diakitè, vi kjenner han som rapperen Timbuktu, han med de skånske skarre-r’ene og slående tekster om livet. Han som har fått priser for å være et godt forbilde og fronter de gode sakene. Så lenge han kan huske tilbake har han stilt seg spørsmålene: Hvem er mitt folk? Hvor er hjemmet mitt? Hvem er jeg? – Jeg var aldri amerikaner, aldri svensk, aldri hvit, aldri svart. Jeg var ingenmannslandet i verden.

Med amerikanske foreldre, en hvit og en svart, oppvokst i Skåne i Sverige, har han alltid spurt seg: Må jeg ha ett hjem? Må jeg ha én opprinnelse?

Hudfargen som definerer din plass
Jason er født og vokst opp i Sverige, han kan språket, kulturen, han er glad i nordlyset, kjenner sin Bellman og har danset til Carola.

– Likevel har jeg alltid båret med meg den murrende følelsen av at jeg bare er en gjest i andres hjem. Kan jeg virkelig lukke opp kjøleskapsdøra og bare forsyne meg av det som er der? Må jeg passe meg så jeg ikke ødelegger noe lettknuselig? Får jeg bli her så lenge jeg vil? Kan jeg slippe å bli redusert til «den andre»?

Vi hører om den såre mobbingen som foreldrene ikke ser. Kanskje de tror at de idylliske gatene i Lund beskytter sønnen mot rasismen de kjenner fra hjemlandet USA?

– Niggerdritt har vært mellomnavnet mitt i årevis. Skjellsordene preller ikke av på meg. Smerten forsvinner ikke. Ubevisst lar jeg omgivelsenes syn på meg bli virkelighet gjennom å svare med stillhet og vende forakten innover.

Er jeg en av dere?
Da foreldrene ble skilt, og han som seksåring får en liten søster med hvit mor og hvit far, så ser han raskt at han ikke hører til i dette familiebildet. Han er overbevist om at moren elsker den hvite søsteren høyere og får store vanskeligheter med å like seg selv. Dette ble starten på en langvarig identitetskrise. Det hjalp heller ikke når faren Madubuko og vennene fra Harlem og sør-statene samlet seg rundt kjøkkenbordet i Lund for å diskuterte politikk og samfunn i Sverige og Amerika, og kunne si: «You’re Swedish, Jason, what do you think?»

– Hva, er jeg ikke av samme slag som dere heller? Det er dette boka handler om. Å ikke høre til noe sted og om jakten etter familietråder og tilhørighet, fra Harlem til South Carolina.

Når hiphopen treffer Skåne
På et punkt i oppveksten snur det. Våren 1984 kommer faren hjem fra USA med en ny plate. For første gang hører Jason rap.

– Rappen treffer meg med full styrke. De svarte rapperne ser ut som meg og jeg forstår hva de snakker om, skriver Jason i boka.

Boka En dråpe midnatt gir enestående innsikt i rapperens liv. Selvsikkerheten og måten de spytter ut ordene i takt med musikken på, fascinerer den unge Jason. Han vil også være sikker i sin sak, sikker på hvem han er og hva han mener.

Boka viser at dette har han fått til. Dere kan tråkke på oss, men dere kan aldri få oss til å tie, dette er en holdning som tenner en glød, og plutselig er det kult å være svart. Jasons ferd mot en karriere som Timbuktu var skapt.

Måten rappen påvirket Jason på i 1984 vil mange kjenne seg igjen i, også i dag. Hiphop har lenge vært en måte for folk å uttrykke seg på gjennom musikk og stil. En plattform hvor man kan uttrykke sine politiske meninger og frustrasjon over blant annet samfunnet man lever i og rasismen som preger det. For mange som sliter med å føle at de ikke passer inn, er det nettopp dette som kan hjelpe til å føle seg inkludert. Å innse at det er andre der ute som er som deg, som opplever det du opplever og som kjemper imot det. Et hjelpemiddel på veien til å oppdage og akseptere deg selv. Til å bli stolt over den du er, være stolt over din identitet, og bli stolt over din etnisitet. Hiphop er en sjanger ulik mange andre, som snakker direkte til unge minoriteter.

«Vi hørte på hiphop fordi det ikke var noe annet som inkluderte oss, som fikk oss til å føle oss hjemme», har den taiwansk-amerikanske kokken og forfatteren Eddie Huang sagt. Jeg trekker dette fram fordi det er dette En dråpe midnatt handler om.

Reisen
Gjennom boka, gjennom Jasons liv og hans etterlengta reise til opprinnelsen i South Carolina, blir vi lesere tatt med inn i USAs mørke. Vi føler på raseri, undertrykkelse, rasisme, håpløshet og håp, motløshet og mot. Vi opplever hvor nært i tid slavetiden var og hvordan historien gjentar seg.  Vi ser hvorfor mange av slavenes etterkommere har vanskeligheter med å finne sin plass i dag, og dette leder oss videre til hvorfor Trump vant presidentvalget.

Med hjelp av forfatteren Mustafa Can forteller Jason Diakité en historie det er verdt å lytte til. Særlig unge som leter etter sitt folk i ingenmannslandet.