Den ivrigste fotsoldaten er borte

Den etniske rettferdighets ivrigste fotsoldat er ikke lenger her

Med Thomas Hylland Eriksens bortgang er en epoke omme. Det var også han som bidro mest for å skape denne epoken i Norge, særlig på 1990-tallet, der arbeid for rettferdigheter fikk et annet navn; antirasisme. Han var en av de ivrigste fotsoldatene i denne epoken.

Han ble aktivist gjennom Gateavisa og endte opp som antirasist i Antirasistisk Senter. Men egentlig var Thomas en anarkist aktivist, derfor kunne han for eksempel tillate seg å gå med svensk flagg på 17. mai bare for å provosere.

På nittitallet ble kampen mot rasismen så heftig at det ble nødvendig å låne legitimitet fra anerkjente personligheter. Thomas var en sånn personlighet. Og han ikke bare lånte bort navnet sitt, men hele Thomas Hylland Eriksen ble med i antirasismen med glede. Da jeg spurte ham om å sitte i styret for Antirasistisk Senter, ble det et spontant ja.

Med flere titalls akademiske og populære bøker var han lest og debattert i akademia, både nasjonalt og internasjonalt, i klasserommene, på arrangementer og på bibliotekene. Og et tungt akademisk språk fikk en folkelig drakt.

For Thomas var ikke arbeidet mot rasisme noe mål i seg selv, men for ett mer rettferdig verden uavhengig av etnisk tilhørighet.

Du skulle ikke gå, Thomas. Vi trengte deg i hvert fall 100 år til.

Khalid Salimi