Occupying Thoughts: Gatespråkets politikk i norskafrikansk rap

Stella Mwangi og duoen African Sunz har jobbet med ulike hiphop-uttrykk i en årrekke. Som Pos People henter de inspirasjon fra klassisk reggae, nyere afrobeats og hiphop fra den gyldne æraen. Hva kan de oppnå sammen, og hvilke språk, kulturer og følelser vil de overskride?

Tekst: Endre Dalen

Foto: Patrick Nicanor Oldenborg

African Sunz, som består av Dennis Kimani og Serge Balita Buhendwa, skapte en undergrunnshit i fjor med singelen «Mingele». Lyden er sterkt inspirert av afrohouse og afrobeats, noe som førte til at Olle Abstract premierte låta på podcasten Lyd. New Norwegian Sounds. Med «Kinky» har soundet deres kommet enda nærmere house. Det er et stort hopp fra den mer tradisjonelle hiphopen de lagde som African Sunz for få år siden.

En av de beste rapperne uansett kjønn i Norge
Søsteren til Kimani, Stella Mwangi, har kommet langt siden hun debuterte som 15-åring på en svarlåt til Diaz’ «Stikking» i 2002. Siden da har Stella utviklet seg til ikke å bare være en av de rapperne som er mest strømmet på internett, men er også en av de dyktigste i Norge. I det siste har hun både rappet på swahili, gikuyu, norsk og engelsk, og er en av de mest populære rapperne i Kenya. I mellomtiden har hun representert Norge i den internasjonale finalen i Melodi Grand Prix.  – Det betydde veldig mye for folk over hele landet. Det var en sang på swahili, som handlet om bestemødre og det å følge drømmene sine. Noe som alle kan relatere til. Og det å representere Norge, som en tidligere politisk flyktning, var veldig spesielt, sier Stella til Samora.

Ser for seg turné i Øst-Afrika
Nå har de tre sammen med produsenten Soulbase (Vegar Dahl) gått sammen som Pos People. I november spilte de på Blå i forbindelse med Oslo World Music Festival. Lykkerusen og positivitets-vibbene smittet naturlig mellom vokalistene, publikum og bandet som inkluderer den førsteklasses rytmeseksjonen Khalid Younis (bass) og Uriel Seri (trommer). Ikke rart at Pos People ser for seg å turnere i Øst-Afrika i nær fremtid. Det er en del forskjeller i lydbildene til African Sunz, Stella Mwangi og nå Pos People. Hvorfor plutselig reggaerytmer, spør Samora?

Stella: – Hiphop kommer fra reggae. Derfor var det helt naturlig for oss å inkludere det. Roots reggae, dancehall, hiphop og afrobeats kan jo settes i sammenheng.

Kimani: – Reggae har har jo alltid hatt en spesiell rolle og et viktig budskap. Kanskje hiphop har sklidd litt ut, men reggae er veldig sosialt bevisst musikk.

Balita: – Bakgrunnen vår er fra hiphop, men reggae har alltid spilt en rolle. Fra jamaicansk reggae til

afrikanske artister som Alpha Blondy og Lucky Dube. Vi er glad i Wu-Tang og 2pac, så når vi setter oss sammen og skal levere et produkt, faller det naturlig å blande det med reggae.

Hvilket språk liker dere best å rappe på?

Stella: – For meg som har rappa på norsk, engelsk, swahili og morsmålet mitt gikuyu, er det egentlig hvilket språk jeg føler for å rappe på akkurat der og da. Men nå har vi sagt til Balita at han ikke får lov å rappe på noe annet enn fransk i Pos People-prosjektet (ler).

Balita: – Vi når så mye bredere med å rappe på engelsk og fransk enn å rappe på norsk. Omtrent hvor som helst i Afrika kan folk forstå oss med de to språkene. England og Frankrike har jo hatt kolonier nesten overalt, og mange andre steder enn i Afrika. Kimani og Stellas morsmål, gikuyu, har jeg lyst til å høre mer av, det høres så fett ut. Jeg forstår ikke en dritt av hva de sier, men jeg kan føle det.

Kimani: – Den første sangen vi lagde på norsk som African Sunz, «Politi med våpen», var veldig samfunnsengasjert. Den ble lagd på den tiden da politiet var bevæpnet. Vi har alltid sittet og skrevet norske tekster. En av dem som var med i Afrcan Sunz før, Skald 251 (Daniel Høstmark), rappa på norsk. Vi vokste opp sammen på Eidsvold. Han inspirerte veldig, fordi han tenkte helt annerledes i forhold til Oslo-rappere som for eksempel Danny og Pumba. Det har vært 250 skalder i Norge, han var den 251. og aller siste.

På «Mingele» blir det å mingle til mingele, single blir til singele. Hva er viktigst i rap; hva man sier eller hvordan man sier det?

Kimani: – Hiphop har vært en måte å uttrykke seg på hvor man gjennom slang lager egne ord. Hiphop skaper en identitet som gjør at man kan flippe på ting som blir sagt.

Balita: – Det finnes koder innen hiphop. Kanskje du har sagt ett ord, men hvordan du sier det kan ha en helt annen betydning.

Hva er inspirasjonen bak det nye soundet deres på singlene som African Sunz? Afrobeats? Afrohouse? Begge deler?

Balita: – Hva tenker du egentlig når du hører ordet afro? MHD, som egentlig skulle spille med oss på Oslo World Music Festival, driver med en retning kalt afrotrap. Både det første og siste leddet i setningen definerer sjangeren. Som musiker er det så mange ting som betyr noe når du skal lage en sang. Det er en viss følelse som får deg til å skrive de tankene du har der og da.

Kimani: – Den internasjonale suksessen til artister, spesielt fra Afrika, har vært veldig inspirerende i skapelsen av dette soundet. Spesielt med afrobeats fra Nigeria. Men husk at Balita er fra Kongo (og halvt fra Rwanda) og kongolesisk musikk hadde en stor betydning i Kenya hvor familien min kommer fra. Rumba og soukous fra Kongo er annerledes enn afrobeat. Og den nye afrobeats-lyden er helt annerledes enn Fela Kutis afrobeat. Men musikken har mange av de samme vibbene. Så når vi så at afrohouse og afrobeats gjorde det så stort, så satt vi hjemme og satte på rumba, soukous og afrobeat og begynte å rappe.

George Clinton mener at man ikke kan skille «the mind from the body». Alt henger sammen; «free your mind and your ass will follow». Bør man tenke på det når man lager musikk?

Kimani: – Det er viktig å tenke og reflektere når man lager musikk, og ikke bare slippe seg løs. Samtidig er det viktig å ikke begrense seg selv.

Balita: – Man kan si at man ikke tenkte når man skrev det. Man kan også si det på en annen måte: Kan du skrive uten tanker? Kan du synge uten tanker? Uten tanker: – You’re dead, man.

Kimani: – Som Stella sier: «The word music comes from the word muse. Muse means; occupy thought».