Oscar Blesson: Styrer unna sammenligninger
Oscar Blesson drømte aldri om å bli rapper, det bare kom helt naturlig.
Tekst: Zena Løchting Williams
Foto: Noah Løchting Williams
Den norske rapkulturen utvikler seg på kryss og tvers, og folk i Oslo er heldige nok til å oppleve det beste av dette. Det merkes at ungdom som driver med i rap, over hele landet, i større grad enn tidligere får vist seg mer frem for det norske publikumet. Debutanten Karl Oskar Larsen (19), også kjent som Oscar Blesson, er et godt eksempel. Sommeren 2015 slapp han sin første mixtape «Look What I Lost». Nå er han aktuell med Tommy Tee om en EP. Samora tok en prat med den lovende rapperen.
Hvorfor musikk?
– Faren min er jo musiker, vet ikke om det er derfor, men det kan være at det hadde en liten innflytelse. Det var også en amerikansk artist som het Astro, fra X-Factor, han var helt vill på scenen! Musikken hans fikk meg til å skrive mine egne tekster etter litt tid, and the rest is history. Det er morsomt egentlig, for jeg har aldri hatt en drøm om å være rapper, det kom veldig naturlig. Det bare skjedde, egentlig.
I hyllest-sangen din «Dead Presidents» er det vanskelig å ikke se en ung Jay-Z i deg. Er det noen artister du liker å sammenligne deg selv med eller vil bli like stor som?
– Tvert imot. Prøver å styre unna å sammenligne meg selv med noen. Har mer lyst til å gjøre det som er ekte for meg selv og som får meg til å skille meg ut fra andre. Med andre ord vil jeg ha minst mulig impulser fra andre artister. Straight up, bare holde det så «meg» som mulig.
Uten noen restriksjoner i tankene, hvor ønsker du å være om fem år?
– Wow, det har jeg ikke tenkt på i det hele tatt. Forhåpentligvis lever jeg av musikken min, og lever livet på Europaturné. Jeg håper selvfølgelig på store ting, men jeg har ikke et spesifikt bilde av det helt ennå. Så lenge jeg har skapt noe jeg kan være stolt over, er jeg glad.
Etter mixtapen din «Look What I Lost» ble gitt ut, føler du at du har kommet noen skritt nærmere dit du vil?
– Jeg har helt klart fått mer cred enn det jeg har fått tidligere. Jeg føler definitivt at folk har begynt å ta meg mer seriøst og at jeg nå har en agenda. Det er bra at jeg har noe stille opp mot, det er noe helt annet å lage musikk, når publikum begynner å forvente ting. Jeg er stolt over at jeg fikk gitt ut noe og fikk oppmerksomhet rundt det. Jeg tror jeg nærmer meg, men vet at det fortsatt er en lang, lang vei igjen å gå.
De fleste av sangene i «Look What I Lost» oppfattes som mer seriøse enn livlige. Hvilke historier er det du tar oss gjennom?
– Det er en rapper som heter Sean Price, han er anerkjent i rapmiljøet, med god grunn. Han døde dessverre tidligere i år. Etter at samarbeidet mitt med Tommy Tee startet, lærte jeg at Price og musikken hans betydde mye for han, og den treffer meg også, så vi setter pris på det samme.
I mixtapen er det noen sanger som stikker seg mer ut enn andre, som i låta «There Will Be Tears», der rapper jeg om farmoren min som døde det året jeg skulle besøke henne. Poenget er at det er viktig å sette pris på det som ikke er like tilgjengelig for deg. Man kan si at mange av sangene i mixtapen representerer disse sidene av meg. Om det finnes en rød tråd, tenker jeg ikke så mye på. Det er heller en kolleksjon av meg og det jeg har drevet med det siste året.
Hvordan var det å jobbe med profesjonelle produsenter da du var i New York nå i høst?
– Det var helt annerledes enn det å jobbe i Norge, selv om det også er bra på en annen måte. De siste dagene mine der var jeg i studio med J-Don, French Montanas studiotekniker. Han var der for å høre på låtene mine og gi meg noen råd. En sjanse det hadde vært umulig å få her i Norge.
Selvfølgelig, muligheter kommer og muligheter går, men det var virkelig en opplevelse å sette seg ned med gode, anerkjente produsenter og ikke bare snakke musikk, men lage noe sammen. Det var ikke et stressende miljø i det hele tatt, veldig avslappet, noe som jeg egentlig ikke hadde forventet. Jeg dro dit med et åpent sinn og er veldig takknemlig for reisen.
Du jobber blant annet med den norske pionerprodusenten Tommy Tee, hvordan startet dette samarbeidet og hvordan har det gått så langt?
– Ja, jeg møtte en av artistene hans, Son Of Light, på skolen jeg gikk på for ett år siden. Vi hadde en skolekonsert, hvor han skulle opptre. Da visste jeg ikke noe særlig om han, men etter hvert begynte vi å snakke om rap. Jeg begynte å rappe for han, og han syntes det var heftig det han hørte, så basically bonda vi over det og utvekslet telefonnummer. Det gjelder å være sulten. Han tok meg også opp på scenen. Jeg spytta det samme verset, og etter den dagen var jeg stempla som skolens rapper. Det var i hvert fall han som introduserte meg for Tommy.
Hva blir neste skritt nå etter mixtapen?
– Planen er å gi ut en EP, som vil være produsert av Tommy. Jeg jobber også med å lage diverse musikkvideoer av det jeg har ute nå. Skyter en video nå til sangen «Watch The Boy Grow», så den vil være ute nå snart. Tommy jobber jo også på sitt eget album, «Bonds Beats & Beliefs 2» som jeg er med på, men utenom det er det bare promotering, promotering, promotering, avslutter Oscar Blesson.
Snoop Dogg var 19 og Nas var 20 da de slapp sine respektive debutalbum «Doggystyle» og «Illmatic». Uten sammenligning, må det allerede i en alder av 19 år være ubeskrivelig å ha jobbet med så erfarne rappere og produsenter som det Oscar Blesson har gjort. Som det sies, alder er kun et tall.
