Vi trenger flere kulturformidlere

Ikke-vestlige innvandrere er overrepresentert i masterløp som siviløkonomi, sivilingeniørstudium, medisin og jusstudier. Kan dette bety at innvandrere og deres barn vil ha liten innflytelse på det som vil bli denne generasjonens kulturarv?

Tekst: Umar Ashraf

Illustrasjon: FadiToOn

En forskningsrapport fra European Sociological Review viser at ikke-vestlige innvandrere i Norge er overrepresentert i prestisjetunge, femårige masterløp som siviløkonomi, sivilingeniør-studium, medisin og jusstudier (Helland og Støren 2010).

Krange og Bakken (1998) mener at en typisk norsk kulturell kapital kan være av betydning for skoleprestasjonene, da barn av innvandrere ofte mangler de kulturelle ressursene som kan anses som nyttige i skolesammenheng. De kulturelle ressursene Krange og Bakken henviser til, er ressurser som etniske nordmenn får med på kjøpet, fordi de er oppvokst i Norge og har etnisk norske foreldre. Dette kan muligens påvirke til og forklare en lavere orientering blant innvandreres barn mot studier relatert til kultur, massemedier og samfunnsuttrykk.

Kulturell kapital
Bourdieu og Passeron (2006) hevder at utdanningsulikheten blant ulike sosiale lag i samfunnet skyldes ulik fordeling av kulturelle ressurser. De påpeker at de kulturelle ressursene til de i øverste sosiale lag blir høyere verdsatt av skolen. Ifølge Prieur og Sestoft (2006), har de i øvre sosiale lag kunnskaper, språk og atferd som fører til at de får et fortrinn i skolen som de lavere sosiale lag ikke har.

Dette kommer ikke av at skolen tester disse kunnskapene eller holdningene eksplisitt, men av at måten de i lavere sosiale lag snakker på, deres holdninger og oppførsel, ikke er i samsvar med skolens normer for oppførsel og den talemåten skolen verdsetter. Disse kulturelle ressursene kan betegnes som kulturell kapital. Kanskje kan mangelen på slik kulturell kapital være en årsaksforklaring på at kreative yrker ikke er like tilgjengelige for etniske minoriteter.

I følge Hyman (1953) vil de som kommer fra såkalt høyere sosiale lag i stor grad mene at en genuin interesse for et fagfelt, og mulighet for yrkesmessige utfordringer, er det viktigste når man skal vurdere utdanning og karriere.

De som kommer fra lavere sosiale lag vil på sin side være opptatt av å tjene godt, og ha sikkerhet ved å ha jobb over lengre tid, fordi de kommer fra familier med dårligere økonomi, og derav dårligere sikkerhet, og derfor i større grad vil fokusere på det de har lite av fra før. Det er liten tvil om at innvandrere og deres etterkommere i stor grad tilhører de lavere sosiale lag i Norge. År etter år kan SSB rapportere at innvandrere har lavere medianinntekt enn befolkningen som helhet. Derfor er det stor sannsynlighet for at de nettopp søker en økonomisk sikkerhet for fremtiden, og dette reflekteres i deres studie- og yrkesvalg.

Det kan være interessant å se dette i kontekst av rasjonell handlingsteori, i den forstand at minoriteter anses for å være rasjonelle, da de ser ut til å veie kostnader opp mot goder og gevinster når de skal ta sine studievalg. Ifølge Hansen (1986) kan utdanningsvalg anses for å være nyttemaksimerende handlinger, der valgene er resultater av vurderinger i forhold til fremtidige kostnader og belønninger knyttet til dette valget.

Fekjær og Leirviks (2011) funn viser at de med vietnamesisk opprinnelse er ivrigere enn majoritetsungdom når det gjelder det å oppfylle foreldrenes ønsker i valg av utdanning og framtidig yrke.

Kreative utdanninger anses som usikre valg
Også Østberg (2003) finner, i sin studie av personer med pakistansk bakgrunn i Norge, at karriereplaner i stor grad påvirkes av det pakistanske miljøet. Status og lønn er viktige faktorer i valg av yrkesretning, og legeyrket har høyest anseelse. Også her bestreber ungdommer og unge voksne seg på å ta hensyn til familiens ønsker i utdanningsvalget. Abstrakte kreative fag fremstår blant innvandrerforeldrene som mindre anvendbare og attraktive enn tradisjonelle og spesifikke profesjonsfag. Høyst sannsynlig vil derfor kreative utdanninger anses som usikre valg.

Østberg (2003) trekker frem at blant innvandrerfamiliene har barnas karriere en viktig funksjon utover det som kommer dem selv til gode i form av økonomisk trygghet og sosial status. Barnas status ses mer som et felles familiegode enn en enmannsbragd. Østberg forklarer dette med at foreldrene kom som arbeidsinnvandrere, med hensikt å tjene penger, med mål om å vende tilbake til hjemlandet med rikdom og forhøyet status. Når dette ikke skjedde, og de finner seg mer fastgrodd i Norge, er barnas utsikter til en god utdannelse og jobb det som rettferdiggjør å bli værende. Slik flyttes foreldrenes ambisjoner om status over på barna, og det blir deres oppgave å heve statusen for familien.

Eksempler på tendensen til å knytte barnas presta-sjoner til foreldrenes statusjag er også påvist i kinesiske miljøer i USA. Ifølge Zhou (2005) er verdier som utdannelse, hardt arbeid og disiplin i disse miljøene langt på vei blitt normen for atferd. Brudd med disse verdiene anses for å være vanærende for familien. Foreldrenes sosiale status regnes derfor som avhengig av barnas prestasjoner.

Vektlegger kultur og tradisjoner
Øia og Vestel (2007) peker på at ungdom med innvandrerbakgrunn i stor grad vektlegger viktigheten av å leve etter hjemlandets kultur og tradisjoner, noe som støttes opp av sterkere foreldreautoritet, primærsosialiseringens føring, en følelse av takknemlighet og respekt for det foreldrene har gjennomgått.

Leirvik (2013) vektlegger betydningen av en takknemlighetspraksis blant etnisk minoritetsungdom, samt viktigheten av en konkurransementalitet knyttet til barnas utdanning og betydningen denne har for hele familiens status i det etniske nettverket. Hun viser til begrepet «a debt of gratitude», som ble først brukt av Ballard (1994). Begrepet ble i utgangspunktet ikke knyttet spesifikt opp mot de unges utdanning, men mer generelt mot at de unge forventes å innfri foreldrenes forventninger.

Det tas utgangspunkt i tidligere forsknings vektlegging av at de unge presenteres for et narrativ der foreldrene forteller at de har ofret mye for dem ved å migrere, og hvilke kostnader migrasjonen har medført. De unge føler derfor at de skylder foreldrene sine noe. Samlet sett kan funnene fra Leirviks studie konkluderes med at det å se takknemlighetsgjelden i sammenheng med de unges utdanningsvalg er relevant for å forstå hvordan utdanningsdrivet overføres.

Vanskelig å velge i strid med foreldrenes ønsker
Andre forskere har, ifølge Leirvik (2013), trukket fram at siden de unge gjerne vil innfri foreldrenes utdanningsønsker, og dermed ikke alltid velger i tråd med egne ønsker, kan foreldrenes kontrollstrategier fungere destruktivt opp mot motivasjon og gjennomføring av utdanning. Leirvik hevder at når utdanning ses som en måte å vise takknemlighet på, kan det være vanskelig både å velge i strid med foreldrenes ønsker og å oppleve at man ikke evner å innfri deres ønsker.

Hun påpeker videre at den intense konkurransen for å oppnå en fremtredende posisjon blant familier som har klart seg godt, kan føre til at noen utsettes for et press som ikke er hensiktsmessig. Eksempelvis kan foreldrenes utdanningsdriv føre til at de unge presses til å velge realfaglige linjer, ettersom dette er fag som kreves for å begynne på medisin. For dem som ikke har evnene til det, kan dette føre til at de går ut av videregående med svake resultater eller mangelfulle vitnemål, og i verste fall frafall.

Noen har bestemte ønsker
I flere forskningsfunn fremkommer det at de unge minoritetene opplever at foreldrene har bestemte utdanningsønsker fra de er små, og at foreldrenes utdanningsønsker betyr mye for de unge. Foreldrenes utdannings- og yrkesønsker er noe som ikke kan ses uavhengig av den sosialisering foreldrene utfører (Leirvik, 2013).

Forskning konstaterer (blant annet Leirvik 2013, Ashraf & Khan 2015) at etniske minoriteter har en betydelig lavere orientering mot kreative utdanninger som fører til jobber som kan være med på å påvirke moderne kultur og uttrykk. Alt tyder på at verdien av å være for eksempel lege er veldig høyt ansett internt i minoritetsmiljøene. Det går over stokk og stein for mange akademisk svake studenter som vil gjøre hva som helst for å oppnå legestatusen. Med all respekt for yrket, det finnes de som vil bli leger av de riktige grunnene, men det finnes også dem som har jukset seg gjennom studier og eksamener for å tilfredsstille både eget og foreldrenes ego. Disse legene vil ha ansvaret til å redde norske liv i fremtiden. Det er en skremmende tanke. Kanskje hadde de egnet seg bedre i andre yrker?

Vi trenger mer kunnskap om yrkeslivet og studievalg
Dette statusjaget er så overdøvende i minoritets-miljøene at verdien av kulturell kapital er lik null. Vi har begynt å få litt mer etnisk og kulturelt mangfold blant journalister, men fortsatt henger vi etter når det gjelder mangfold på de kreative høyskolene, som på  Westerdals ACT og Kunsthøyskolen i Oslo.

Hvordan kan minoritetsmiljøene integrere seg, eller bli en del av det norske samfunnet, når vi ikke deltar i den norske kulturen? Hvordan kan utviklingen i norsk samfunn avspeiles i kulturelle verk når det foreligger liten innsats til å ivareta og utvikle kunst og uttrykk som avspeiler denne endringen? Hvordan kan norsk kultur utvikle seg når vi ikke har nok stemmer som er annerledes, med en annen etnisk bakgrunn, eller med en annen religiøs tilhørighet? Hvordan skal moderne norsk kulturarv beskrives for kommende generasjoner, hva skal vi gi videre?

Skal vi si at de få minoritetspersonene som ville jobbe med kultur aldri ble anerkjent av selv «sine egne»? Skal vi kanskje fortelle dem at dans, kunst, litteratur og musikk ikke ble sett på som godt nok?

Vi må begynne med å gi barn og unge kunnskap om alle muligheter de har, i yrkeslivet og i studievalg. Men enda viktigere er det faktisk at minoritetsforeldre forstår at det viktigste er å la barn og ungdom dyrke sine egne interesser. Det betyr at veiledning, mot og motivasjon for, høyere utdanning må ivaretas. Det må skje i tråd med barn og unges egne interesser, ikke i tråd med foreldrenes ønske om å flotte seg i sitt etniske nettverk.