Leder av Endre Dalen:

Fargenyanser – i kunst og virkelighet

Christopher Nielsen, mannen som dekorerer forsiden, blir fortsatt ofte kritisert for å være låst fast i en tid som i dag er forbi. Thomas Hylland Eriksen har på sin side snakket om at tegneseriene hans kan være noe av det viktigste som er skrevet om livet i Norge mot slutten av forrige år-hundre. I forordet til Nielsens «Homo Norvegicus», skriver Eriksen: «Han er verken kyniker, naivist eller moralist. Det ender sjelden godt. Men vanligvis heller ikke i katastrofe (…)»

På utstillingen «Misfornøyelsesparken» må man tolerere rasistsjakk med svarte og hvite brikker som hyler rasistiske kommentarer, en enarmet nazibanditt – hvor ABB dukker opp som en jackpot under parolen «Folk flest vet best» –, og en inngangsportal som er laget som en kopi av den i konsentrasjonsleiren i Auschwitz. Med dette beviser Nielsen at han ikke bare følger med i tiden, men sannsynligvis fortsatt er milevis foran de fleste andre. Han belyser de lite flatterende sidene ved menneskeheten som rasisme, men også ulike undergrunnskulturer og særlig deres forhold til dop, «skakkjørt religion og mye annet på sin omsvøps-løse, hyperrealistiske måte» – for å si det med nok et sitat fra Eriksens forord.

Nevnte Thomas Hylland Eriksen innleder passende nok også dette nummeret av Samora. Eriksen skriver om den nye virkeligheten, ikke bare i store metropoler ute i verden, men til en viss grad også i mindre byer som Oslo: Superdiversity, oversatt til norsk med hypermangfold. Steven Vertovec, opphavsmannen til begrepet, beskriver virkeligheten i London slik: «Tidligere kom folk fra noen få steder og reiste til noen få steder, men nå kommer de fra mange steder og reiser til mange steder.»

Rasisme og diskriminering er et sentralt tema i dette bladet; både lanseringen av rapporten «Diskriminering av samer, nasjonale minoriteter og innvandrere i Norge», og konferansen om høyreekstremisme på Litteraturhuset blir omtalt. Du kan lese om en debatt om rasisme arrangert av BUSH på Holmlia, og Mohamed Abdis anmeldelse av boka «Hva er rasisme», som denne debatten tok utgangs-punkt i. Også i anmeldelser av skjønnlitteratur berører vi tematikken rasisme i anmeldelsen av Toni Morrisons siste roman «God Bless The Child» og det nye hypermangfoldet i bredt hyllede «Åpen by» av Teju Cole.

Vår faste spaltist Even Tømte tar denne gangen for seg hvordan det har gått med FNs tusenårsmål, som er i ferd med å gå ut på dato, og de nye «bærekraftmålene» som settes for de neste femten årene. Spaltist Loveleen Rihel Brenna tar for seg problemstillinger rundt hvordan ledere bør virke som bindeledd mellom ansatte. Ellers kan du lese en reportasje fra ungdomskulturhuset BUSH, en artikkel om forskjellen mellom asylpolitikken i Sverige og Norge, et intervju med den kinesiske poeten Xi Chuan og om Fakhra Salimi som har blitt tildelt St. Hallvardmedaljen.

Som vanlig presenterer Samora et bredt utvalg av intervjuer med musikere og anmeldelser av musikk. Den belgisk-kongolesiske rapperen Baloji har snakket med Samora og det samme har det jødisk-arabiske bandet Yemen Blues. Samora har også anmeldelser og tilbakeblikk på et klassisk album av rapperen Common, et samlealbum fra filmmusikk-scenen i Lahore, kjent som Lollywood, album med afrikansk elektronisk musikk og en reportasje fra lanseringen av «Veikart til India» lansert av Music Norway og Rikskonsertene.

Filmen om den verdenskjente brasilianske fotografen Sebastião Salgado, regissert av Wim Wenders og fotografens sønn, er ifølge Samoras anmelder en av de nye filmene det virkelig er verdt å se. Selv om navnet Salgado kanskje ikke ringer noen bjeller har du trolig sett flere av fotografiene hans fra Etiopia på 1980-tallet eller Balkan og Rwanda på 1990-tallet. Også en filmatisk memoar fra livet til Martin Luther King anmeldes også på disse sider.

På baksiden av Samora kan du lese en vignett fra trilogien «Ildens erindring» («Memoria del fuego»), som er en omfattende historie om de siste fem hundre år på den vestlige halvkule. Forfatteren av trilogien Eduardo Galeano gikk bort i april og inne i bladet kan du også lese om livet og livsverket hans i artikkelform som en slags nekrolog eller hyllest.