Edward Said hadde kanskje ikke tid til «treklemmere», men hans måte å se på behandlingen av «de andre», og den betydningen dette har for utvikling og miljø generelt, gjør at treklemmere snarest bør ta seg tid til Edward Said, oppfordrer forfatteren Naomi Klein.

Tekst: Marina Salimi

Illustrasjon: Sureyya Aydin

«Let Them Drown» er den provoserende tittelen på Naomi Kleins øyeåpnende foredrag. Undertittelen «The Violence of Othering in a Warming World», kobler sammen fellesinteressene mellom Naomi Klein og Edward Said. I anledning Edward Saids minneforedrag, har Samora tatt seg fram til South Bank Centre i London. På vei inn i Royal Festival Hall ser vi alle typer folk; her er voksne og unge, menn og kvinner, noen med dreadlocks og noen med slips. Alle skal inn og høre på foredraget som holdes til minne om Edward Said, et foredrag som handler om klimaendringer og hvordan disse rammer de menneskene som allerede har minst.

Naomi Klein er en kjent kanadisk politisk aktivist og forfatter. Hun er opptatt av klima og globalisering, og det legges det ikke skjul på. Hun har blant annet skrevet bøkene No Logo: Med merkevareterroristene i sikte, hvor hun skriver om kulturjamming, og Dette forandrer alt: Kapitalismen mot Klimaet, som Edward Said-minneforedrag var basert på.

Edward Said, den intellektuelle aktivisten og forfatteren av blant mye annet klassikeren Orientalismen, var svært opptatt av eksil-problematikken, og enda mer opptatt av retten til å returnere til sitt tapte hjemland, Palestina, et land som er blitt så endret at det ikke lenger eksisterer. Denne retten til å få tilbake det tapte er et perspektiv som er svært relevant i vår tid av forsvinnende kystlinjer, nasjoner som svelges av stigende hav og korallrev som blekes. Derfor kan så mange tapte hjem og hjemland knyttes tett til klimaendringer.

– Når vi ser framover, ser vi fram mot et tap av alle kystbyer, av de fleste av verdens største byer og hele deres historie – og ikke om tusen år, men så snart som i dette århundre, sier Klein.

Klimakamp og andre kamper
– Hvis vi ikke krever en radikal endring, kan vi få en hel verden av mennesker som søker etter et hjem som ikke lenger finnes, sier Naomi Klein og ser utover den fullsatte salen; – Folk har en tendens til å bli mer kyniske når livene deres blir behandlet som mindre viktig enn blomster og reptiler.

– Men dette rører bare ved overflaten av det man kan lære av å lese Said, i en verden som er under global oppvarming. Said var selvfølgelig en kjempe i studiet om annengjøring – det som i Orientalismen er beskrevet som å ignorere, redusere eller strippe en annen kultur, et annet folk, eller en geografisk region for menneskelighet.

De andre og andregjøring
– Hvis nasjoner og folk blir betraktet som «de andre»; og som eksotiske, primitive og blodtørstige, som Said dokumenterte på 1970-tallet, blir det lettere å føre krig og begå ødeleggelse mot dem. For med en gang «de andre» har festet seg som begrep, er fundamentet beredt for overtredelse, landtyveri, okkupasjon, invasjon, krig eller iscenesatt kupp, når noen først får den gale idéen om å skulle kontrollere andres olje til egen fordel. Fordi hele poenget med annengjøring er at den andre ikke har samme rettigheter, eller samme menneskelighet, som de som har makt til å gjøre forskjell.

– Hva har dette med klimaendringer å gjøre? Sannsynligvis alt.

Orientalismen ble skrevet av Said i 1978. Boka studerer vestens fiktive kulturelle representasjon av Østen. Her introduserer han uttrykket «orientalisme» for verden. I tillegg kan man lese uttrykket «othering» som på norsk oversettes med «annengjøring». Det beskriver hvordan det er lettere å føre krig mot en gruppe mennesker når man ser på dem som «annerledes» eller «de andre».

– I 1953 var det et britisk-amerikansk samarbeid som styrte den demokratisk valgte regjeringen til Muhammad Mossadeigh, etter at han nasjonaliserte det anglo-iranske oljeselskapet (nå BP). I 2003, nøyaktig femti år senere, så vi et annet britisk-amerikansk samarbeid; den illegale invasjonen av Irak.

Den nye migrasjonen
– Akkurat som bomber følger olje, og droner følger tørke, følger båter begge; båter fylt med flyktninger som rømmer fra hjemsteder som ligger i tørkesonen, herjet av krig og utarmet av mangel på nedbør. Og den samme dehumaniseringen av «de andre» rettferdiggjør bomber og droner. Dette gjør migrantenes behov for sikkerhet til en trussel mot vår, og omvandler deres desperate flukt til en invaderende hær. Taktikk utviklet på Vestbredden og i andre okkuperte områder er nå på vei mot Nord Amerika og Europa. Når Donald Trump selger sin mur på grensen av Mexico, liker han å si: «Spør Israel, muren virker».

– En kultur som setter så lite pris på svarte og brune liv at de er villige til å la menneskeliv forsvinne under bølgene, eller lar flyktninger sette fyr på seg selv i forvaringssentre, vil også være villige til å la land med svarte og brune liv forsvinne under bølgene, eller dehydrere i tørken. Når det skjer, vil teorier om menneskelig hierarki – at vi må ta vare på våre egne først – bli formidlet for å rasjonalisere disse umenneskelige beslutningene.

– Nettopp derfor er det så mye av Saids intellektuelle arv som kaster lys over og klargjør de bakenforliggende årsaker til den globale økologiske krisen.

– Det er mye som viser måter vi responderer på som er langt mer inkluderende enn nåværende miljøkampanjer, måter som ikke ber lidende mennesker om å først «redde verden» og legge til side sine bekymringer om krig, fattigdom og systematisk rasisme men demonstrerer hvordan disse forskjellige krisene er knyttet til hverandre, og hvordan løsningene også kan være det, avslutter Klein. I korthet, Edward Said har kanskje ikke tid til treklemmere, men treklemmere må raskt ta seg tid til Edward Said.

____________________________________________________

Edward Said Lecture
Edward Said Lecture er et årlig minneforedrag som holdes på forskjellige institusjoner rundt om i verden. De første ble holdt på University of Warwick, av Tim Brennan, og Princeton University, av Mustafa Barghoudi, i 2004, året etter Edward Saids død. Det har siden blitt holdt av folk som; Tariq Ali, Noam Chomsky, Daniel Barenboim og Marina Warner.