Har Norge flyktningkrise?

Det er ikke flyktningene, men uviljen til politikerne til å ta imot dem som truer asylsystemet, mener flyktningekspertene.

Tekst: Noshin Saghir

I mai kom rådgiver i tankesmien Agenda Sylo Taraku med boka Innvandringsrealisme ut og skapte debatt om asylinstituttet. Generalsekretær i NOAS (Norsk Organisasjon for Asylsøkere) Ann-Magrit Austenå, seniorrådgiver i Flyktninghjelpen Pål Nesse, og forsker med doktorgrad i flyktningrett Vigdis Vevstad har alle kritisert Tarakus forslag til strengere asylpolitikk.

Austenå og Vevstad møtte dessuten Taraku til debatt under tittelen Hva er en flyktning? på Kunstmuseet under Litteraturfestivalen i Lillehammer den 26. mai, ledet av Dagbladets Martine Aurdal. Hva er en flyktning? er også tittelen på Vevstads andre bok, som kommer ut til høsten. I 2006 ga hun ut sin første bok om utviklingen av et felles europeisk asylsystem.

Ingen flyktningkrise her
Taraku kaller det store antallet av flyktninger som kom til Norge i fjor for «flyktningkrise» og hevder at asylsystemet har kollapset på grunn av det. Hva mener du om hans standpunkt?

– Det er ikke i Norge det er flyktningkrise. Norge var i fjor høst ikke forberedt på å kunne ta imot 17000 asylsøkere i løpet av to måneder (oktober og november). Men etter at andre land innførte grensekontroller, og russerne stanset grensepasseringer inn til Norge over Storskog, har det siden desember i fjor kommet et historisk lavt antall asylsøkere til Norge. Problemet nå er at saksbehandlingskapasiteten fortsatt er for lav, slik at mange asylsøkere, som trolig trenger beskyttelse, blir sittende passive i mottak. Mange kommuner er klare til å bosette, mens asylsøkerne fortsatt sitter og venter på at saken skal behandles og at de får innvilget opphold og flyktningstatus, sier Austenå.

Politikerne sviktet
– Regjeringen har i månedsvis vært mest opptatt av nasjonale innstramninger, mens mange EU-land har sørget for at det omtrent ikke kom asylsøkere til Norge, uansett. Samtidig har de utsatt i nesten ett år å komme med nødvendige initiativ og tiltak i den nasjonale integreringspolitikken. Det er i integreringspolitikken vi nå må lykkes for å få et fortsatt best mulig samfunn for alle i Norge.

I Europa var det ikke selve asylsystemet, men de europeiske politiske lederes vilje til å samarbeide om en rimelig fordeling av asylsøkerne seg imellom som sviktet, forteller Austenå.

Håndterbart antall
Nesse er heller ikke enig med Taraku i at det er flyktningkrise i Europa og at asylsystemet har kollapset.

– Europa har hatt politisk krise og handlingslammelse i flyktningspørsmålet. Det antallet vi fikk i Europa er håndterbart, men situasjonen krever samarbeid mellom landene i Europa, slik at ikke noen få land får mesteparten av flyktningene, mens andre land ikke får noen. Dersom vi hadde hatt en bedre fordeling av flyktningene, og et bedre europeisk samarbeid, ville det ikke vært umulig å ta imot så mange. Tyrkia har tatt imot tre ganger så mange flyktninger som resten av Europa og nå vil vi at de skal også ta imot noen av våre, påpeker Nesse.

Vevstad er også uenig i resonnementet. – Cirka en million ankomster fordelt på et område med mer enn 500 millioner innbyggere. Det er ingen krise. Det er håndterbart. Men Europa reagerte for sent og brukte ikke sine egne regelverk. Det er ikke snakk om kollaps av den grunn, selv om det er leit at Europa ikke håndterte situasjonen bedre i 2015-2016. Samtidig ser jeg ingen grunn til å ikke mene at Europa kan klare dette. EU-kommisjonen har nettopp lansert en ny rapport med konkrete forslag om veien videre, sier hun.

Negative konsekvenser
Hvis asylpolitikken Taraku foreslår får gjennomslag, hvilke konsekvenser vil det få for flyktninger?

– Det alvorligste med Tarakus forslag er at han vil fjerne flyktningers rett til å søke beskyttelse (asyl) i andre land enn første trygge land i nærområdet. For syriske flyktninger i Tyrkia i dag vil hans såkalte

«innvandringsrealisme» bety at de skal fratas retten til å søke beskyttelse (asyl) i andre trygge land. Mange syrere er trygge for forfølgelse i Tyrkia, men langt fra alle. De får kun en midlertidig oppholdstillatelse, og er utestengt fra flyktningstatus og permanent opphold i Tyrkia. Først i januar i år, etter nesten fem års krig i Syria, fikk syriske flyktninger svært begrensede rettigheter til å ta lovlig arbeid.

– Bare 10-15 prosent av dem bor i flyktningleirer. Resten må klare å finne bolig selv og leve på sparepenger, støtte fra familie, tigging eller svart arbeid. Mange syriske barn går ikke på skole. Dels fordi kapasitet er sprengt, og dels fordi familien trenger pengene de kan tjene på barnearbeid. Denne situa-sjonen mener Taraku de ikke skal kunne søke seg bort fra, gjennom å søke beskyttelse i andre trygge land, understreker Austenå.

– Vi er bekymret for at vi holder flyktninger borte fra Europa i leire og i Tyrkia i håp om at man kan ta flere kvoteflyktninger. De som er skeptiske til å få mange asylsøkere til Europa er også skeptiske til å få kvoteflyktninger. Det viser den nye avtalen mellom EU og Tyrkia, der syrere ville bli tatt direkte fra Tyrkia til Europa. Men avtalen er forsinket, og vi vet ikke om den blir gjennomført, sier Nesse.

– Det vil frata flyktninger deres grunnleggende rett til å søke beskyttelse og ettersom Taraku foreslår at nærområdene bør bære hovedbyrden, vil vel det også bety at situasjonen i nærområdene blir enda mer presset, noe som igjen får negative konsekvenser for flyktningene. Vi husker FNs anmodning om mer pengestøtte til det humanitære hjelpearbeidet i

Libanon i 2015, på bakgrunn av at de ellers måtte kutte i blant annet matrasjonene. De fikk ikke de midlene de trengte, og etter all sannsynlighet medførte det forflytning i retning  Europa, forteller Vevstad.

Ville fått avslag
Taraku var selv asylsøker på 90-tallet og fikk avslag, men klaget og fikk opphold. Ville han ha fått det i dag, med den asylpolitikken han foreslår?

– Den politikken Sylo Taraku foreslår, vil innebære at han selv ikke ville hatt mulighet til å søke om asyl i Norge. Som albaner fra Kosovo ville Taraku ha måttet velge mellom å søke beskyttelse i første trygge land i nærområdet, som ifølge ham selv var

Østerrike, eller søke UNHCR i Østerrike om å få bli overføringsflyktning til et annet trygt land. Deretter måtte han ha ventet på å bli tatt ut som kvoteflyktning for overføring til trygt tredjeland. I dag blir bare rundt én prosent av verdens flyktninger overført som kvoteflyktninger. USA er det landet som henter ut flest kvoteflyktninger. Så med en stor porsjon flaks ville Taraku kunne fått flyktningstatus i USA, mener Austenå.

Nesse sier det er umulig å si om Taraku selv ville fått asyl i Norge idag med asylpolitikken han selv foreslår, men hans bok handler om asylsøkere som kommer utenfra Europa, mens han selv kom fra Europa.

– Det er umulig å svare på uten å ha innsyn i saken. Men hvis jeg skal spekulere ut fra slik saken er presentert i offentligheten, kan det tenkes han ville fått avslag, mener Vevstad.

Asylpolitikk på dagsorden
Innvandringsrealisme ligger nå på bestselgerlisten, betyr det at folk er enig med Tarakus angående til asylpolitikken?

– Det er umulig for meg å svare på. Asyl- og flyktningpolitikk står høyt på den politiske dagsorden og debatteres både i Norge og internasjonalt. Bøker om dette temaet er derfor interessante og relevante for mange. Jeg er kritisk til Sylo Tarakus framstilling av norsk og europeisk asylpolitikk på flere punkter, og mener han legger uriktige eller mangelfulle premisser til grunn for flere av sine vurderinger av forholdet mellom juss og politikk. Jeg vil derfor oppfordre folk om å lese mer enn en bok før de gjør seg opp en mening om et spørsmål som er både sammensatt og komplisert, og som kan innebære dramatiske konsekvenser for enkeltpersoner, sier Austenå.

Nesse mener at det at boka til Taraku ligger på bestselgerlisten ikke betyr at folk er enige med han. Mange støtter forslaget hans og noen ønsker nye forslag til begrensning av asylsøkere. Noen synes boka er fin, men ikke er enig i alt han skriver.

– Jeg antar folk er nysgjerrige på hvordan han begrunner sine standpunkter, som til dels er i strid med gjeldende folkerett, sier Vevstad.