Chiles grunnlovsprosess

Utkastet til Chiles nye grunnlov med 499 artikler var ferdigstilt i juli, etter 10 måneder med intense debatter og diskusjoner. Den 4. september var det valg og et uventet stort flertall stemte mot ny grunnlov.

Av Camila Sepúlveda Escobar
Foto: CIPER (Centro de Investigacion Periodistica)

Chile skrev historie i oktober 2020 da et stort flertall – nesten 80 % – godkjente et forslag om å lage ny grunnlov for landet, til erstatning for dagens grunnlov som ble innført under diktatoren Augusto Pinochets regime.

Fra gatene til Kongressen
Den 4. september 2022 ble det avholdt en ny nasjonal folkeavstemning for å godkjenne eller forkaste teksten til den nye grunnloven, hvor deltakelsen i avstemningen var obligatorisk. Den nye grunnloven ble utformet av en egen grunnlovgivende forsamling som var 100 prosent folkevalgt, halvparten var kvinner og halvparten menn. Innbyggerne stemte selv frem denne oppgaven ved folkeavstemning 15. og 16. mai 2021.

Åtte måneder senere startet den spesielt utpekte forsamlingen å utarbeide den nye grunnloven – et arbeid det sto skyhøye forventninger til. Dette var for mange den institusjonelle løsningen på den politiske krisen som ble utløst av det sosiale opprøret i oktober 2019. Disse massive demonstrasjonene har vist potensialet til protestbevegelser, det er sjelden sosial mobilisering har en så direkte og viktig institusjonell korrelasjon.

«En ny grunnlov var for mange den institusjonelle løsningen på den politiske krisen som ble utløst av det sosiale opprøret i oktober 2019.»

 

Siden den gang har de 155 medlemmene av forsamlingen jobbet mot klokken for å fullføre de hundrevis av artiklene som utgjør den nye teksten som var klar 5. juli, dagen da konvensjonens virkeperiode ble avsluttet.

Oppgaven var uten tvil kompleks, og den var ledsaget av heftige debatter om hva som burde inkluderes (og forkastes) i en grunnlov som søkte å representere ønskene til det store flertallet av chilenere. Og som ble fulgt nøye med på av de andre landene i Latin-Amerika, som et mulig eksempel for å løse politiske og sosiale kriser i regionen.

Svertekampanje mot den nye grunnloven
Ulike meningsmålinger begynte den siste tiden før valget å registrere at den brede oppslutningen om grunnlovsendringen så ut til å avta. Dette var første gang registrert flertall for avvisningsalternativet fremfor godkjenning. Dette utløste alarmer, ikke bare i grunnlovsforsamlingen, men også i regjeringen til president Gabriel Boric, som vant en historisk seier i desember.

Det viser seg at dette var en del av en svertekampanje mot grunnlovsforsamlingen, og var preget av løgner og fake news. Svertekampanjen var satt i gang av de høyreekstremes anti-rettighetsdiskurs og tilsvarer den som det motkandidaten til Boric, José Antonio Kast, førte under valgkampen, der han spredte misvisende og falsk informasjon om motstanderen sin. Årsaken til at kampanjen mot den grunnlovgivende forsamlingen var så sterk, var at det var nettopp der den konservative autoritære nyliberale modellen, som er nedfelt i grunnloven til Pinochet, ble avvæpnet.

Denne voldsomme svertekampanjen sammenfaller med den reelle trusselen den nye grunnloven utgjør mot de oligarkiske maktene i landet. En makt de har hatt i ikke bare tiår, men i århundrer. Det er dette maktmonopolet som trues i dag. Det er derfor kampanjen var så ekstrem og derfor det er brukt så mye ressurser på den, nettopp fordi makt og privilegier er i reell fare.

«Årsaken til at kampanjen mot den grunnlovgivende forsamlingen var så sterk, var at det var nettopp der den konservative autoritære nyliberale modellen, som er nedfelt i grunnloven til Pinochet, ble avvæpnet.»

 

Veien til strukturelle endringer

Den nye grunnloven ville bety at makten omorganiseres, omfordeles, folkestyret utvides, og det synliggjøres at Chile er et land som prøver å skape et samfunn med større likhet og rettferdighet. Dette fører igjen til at befolkningen kom til å ha utvidede rettigheter, noe som er utålelig for de politiske og økonomiske elitene.

Den nye loven skulle være et instrument for å skape en velferdsstat med et offentlig helsesystem, styrke offentlig utdanning, beskytte miljøet og utvide rettighetene til urfolk, som til nå ikke har vært inkludert i noen konstitusjonell prosess. Dette er noen av sakene som var ryggraden i lovforslaget. Målet til det store flertallet av velgerne var nettopp å øke sosiale rettigheter i forhold til den nåværende grunnloven, som har en markant nyliberal karakter.

Den nye grunnloven betydde et klart brudd med den nyliberale retorikken, som i flere tiår forsvarte at Chile som den søramerikanske oasen, mens det i virkeligheten er et av landene med høyest sosial og økonomisk ulikhet i verden – med lave lønninger, kombinert med en av de høyeste levekostnadene i Sør-Amerika. Dette er en av mange grunner til at det var nettopp der ett av en de kraftigste sosiale mobiliseringene i regionen brøt ut i oktober 2019.

 

«Det er flere ting som gikk galt samtidig, regjeringen til president Gabriel spilte for det første en svak rolle i å informere befolkningen om den nye grunnlovsteksten.»

 

Håp om å fornye et samfunn brast i grus

Kampen mot chilensk strukturell ulikhet og den diktatoriske arven fra Pinochet, som fortsatt lever etter mer enn 30 år, så et øyeblikk ut til å være ustoppelig, siden meningsmålingene igjen begynte å vise en fordel for godkjenningsalternativet i utgangsavstemningen. Og på avslutningsdagen til valgkampanjen til godkjenningsalternativet (Apruebo) var det flere millioner mennesker som deltok i gatene rundt om i landet.

Ved å bryte med autoritære former, kunne den nye grunnloven representere en institusjonell åpning for borgernes krav. Håpet var at det store flertallet av chilenere slik ville føle seg reflektert i teksten, fordi den for første gang i landets historie ikke var utarbeidet bak lukkede dører, men på en transparent og demokratisk måte.

Det er flere ting som gikk galt samtidig, regjeringen til president Gabriel spilte en svak rolle i å informere befolkningen om den nye grunnlovsteksten, som et resultat av at regjeringen følte seg skremt av valgdirektoratet (som ikke er nøytral). Men også fordi de ikke klarte å konfrontere strategien for falske nyheter og desinformasjonskampanjen som ble iverksatt av høyresiden og avvisningsalternativet (Rechazo). En annen viktig årsak er en sterkt forankret konservatisme i det chilenske samfunnet som gjorde at mange chilenere ikke ønsket en grunnlov de mente var altfor «radikal».

Uansett hva som skjer fremover, så befinner Chile seg i en kompleks politisk, sosial og økonomisk situasjon, med unntakstilstand sør i landet, den høyeste inflasjonen på over ti år, en migrasjonskrise, og pandemien som fortsatt rammer befolkningen hardt. Det var derfor knyttet store forventninger til at den nye grunnlovsteksten skulle godkjennes. Det ble sagt at for den sittende presidenten var det avgjørende at prosessen lykkes, fordi mye av hans politiske kapital var investert i grunnlovsendringen, og han var en av dens viktigste pådrivere.

Artikkelen er fra Samora Forum nr. 3/2022 – et kommende temanummer om Latin-Amerika.