Hvordan bekjempe hatkrim?

Politiet startet en egen hatkrimgruppe for å kjempe mot hatkriminalitet, men likevel blir de fleste sakene henlagt.

Av Noshin Saghir

Foto: Jørn-Kr Jørgensen

Flere flerkulturelle, kvinnelige samfunnsdebattanter blir truet til taushet av hatkriminelle, ifølge Likestilling og diskrimineringsombudets (LDO) rapport om hatytringer og -vold. Og selv om de anmelder truslene til politiet, blir de fleste sakene henlagt. Ingjerd Hansen, seniorrådgiver i strategisk stab ved Oslo politidistrikt, forteller om hvordan man kan bekjempe hatkriminaliteten.

Hvor prioriterte er trusler som flerkulturelle kvinnelige samfunnsdebattanter anmelder til politiet?

– Hvis de blir truet eller får sjikanerende SMS’er eller opplever en straffbar handling på grunn av religion eller etnisitet, så er det hatkriminalitet. Men hvis det går generelt på kjønn, som for eksempel «du er en hore og fortjener ikke å leve», så må du stille spørsmålet til Stortinget om hvorfor ikke ytringer rettet mot kjønn faller inn under hatkriminalitet. Det betyr likevel ikke at disse sakene ikke blir tatt på alvor. Oslo Politidistrikt har mange tusen trusselsaker hvert år, sånn at vi har mange folk som jobber med trusselvurderinger og resultattrusselvurderinger, sier hun.

Henleggelser

Oslo politidistrikt har vært i kontakt med samfunnsdebattantene Amal Aden og Florence Aryanik som har vært utsatt for hatkriminalitet.

– Det er ikke slik at de ikke blir tatt på alvor. Når anmeldelse av trusler ender med henleggelser, så er det flere grunner til det. Henleggelser av saker betyr ikke at politiet ikke har jobbet med dem. Det kan godt være at vi har etterforsket lenge og grundig, men at det enten står ord mot ord, eller at det er umulig å finne gjerningspersonen, og at det er årsaken til henleggelser, forteller Hansen.

Hva gjør politiet med slike anmeldelser?

– Det kommer an på, i Oslo så prioriterer vi alle sakene som omhandler hatkrim. Det vil si at når slike kommer inn, så henlegges de ikke uten grundig etterforskning. Vi har en egen hatkrimgruppe på Manglerud, som er spesialtrent til å ta hånd om disse sakene og de har fått grundig opplæring. Så disse sakene er veldig prioritert. Men norsk lovgivning mot hatkriminalitet avgrenses til kriminelle handlinger på bakgrunn av etnisitet, religion, funksjonshemming eller seksuell orientering. Standinger motivert av at du er kvinne eller at du er politisk aktiv, det faller ikke under hatkriminalitetslovgivningen. Og der er det jo flere som har tatt til orde for at kjønn og politisk grunnsyn bør inn i lovgivningen. Men foreløpig definerer ikke lovgiverne, altså Stortinget, dette som hatkriminalitet, sier hun.

– Det kan være mange andre grunner til at en sak har blitt henlagt, for eksempel hvis en sak blir anmeldt veldig lang tid etter at det har skjedd og vi dermed ikke kan spore det som ble sagt eller sendt som tekst-melding, understreker hun.

Hatkrimgruppen

Hva bør politiet gjøre for at flere som truer blir straffet?

– Vi har tatt grep om det i Oslo ved å opprette hatkrimgruppen, og vi kjører flere saker for retten nå. Vi vil gjerne at flere skal anmelde, og håper at vi får en økning på antall anmeldelser. Vi har tett samarbeid med mange frivillige organisasjoner, vi forteller om arbeidet vi gjør, og prøver å være ute i media sånn at folk blir kjent med at de kan anmelde og at disse sakene blir prioritert, sier Hansen.

Hva må politiet gjøre for at kvinnelige, flerkulturelle samfunnsdebattanter får deltatt aktivt i samfunnsdebatten?

– Vi gjør mye allerede. Hvis noen er usikre i forhold til å delta på et arrangement, så er det veldig ofte at vi foretar såkalte trusselvurderinger i forkant av disse arrangementene. Veldig ofte så er vi også tilstede på arrangementene, enten i sivil eller i uniform.

Ofte kan man etter en trusselvurdering berolige med at her er det helt trygt for deg å delta. Men så er det det ubehaget mange føler etter at de har delt noe på Facebook eller twitter, og får massive motargumenter som respons på disse. Hvis det er straffbare forhold, så må de anmelde det, og gjerne så fort som overhodet mulig. Jo raskere vi får anmeldelsen, jo lettere er det for oss å spore hvem det er som har sendt SMS‘en eller lagt ut denne meldingen på Facebook. Vi opp-fordrer veldig sterkt til anmeldelse av det som kan regnes som straffbare handlinger, sier hun.

– Så må det sies, at det jo også er veldig mange

opplevde krenkelser som faller utenfor straffesporet. Hvis jeg sier noe i en offentlig debatt og så får femten  tilsvar som sier at jeg aldri burde ha fått lov til å komme til Norge, sånne som jeg bør bare holde kjeft så er jo ikke det straffbart. Men det oppleves som forferdelig vanskelig. Og derfor er det så viktig det LDO gjør i sin rapport om hatkriminalitet; de ser både på de hatefulle ytringene er straffbare, og de som ikke er det.

I tillegg så kommer politiet med flere forslag til hva man må gjøre, også i forhold til de hatefulle ytringene som ikke er straffbare. Dette fordi vi ser er at det faktisk er mange av krenkelsen som ikke faller under straffeloven, men som likevel oppleves som veldig skremmende, forteller hun.

Straffeloven

Hansen mener at mange ikke kjenner straffeloven.

– Hvis du har blitt skremt, så er det en paragraf som handler om skremmende, plagsom atferd. Og hvis du tenker at det kanskje ikke er noe å anmelde, men du likevel er redd, så synes jeg at en skal ta kontakt med politiet, så skal vi heller se på om det er straffbart eller ikke.

Jeg tror at det er mange som nå ikke tar kontakt med politiet, fordi de tenker at dette bør de kanskje tåle, men det kan absolutt være brudd på en lovparagraf. Så vårt råd er at hvis du er i tvil, så kontakt oss så kan du uansett få en samtale, for det er ikke godt å gå rundt og være redd. Og ved å snakke med oss og få forklart hva du opplever og få en samtale med politiet kan uansett være bra.

Hatkrimgruppa i Oslo ønsker at flest mulig skal anmelde dette, og vi er veldig tydelig på at vi prioriterer disse sakene, så mye at vi har laget en egen gruppe for det og har

spesialtrening på det, påpeker hun.

Seniorrådgiveren forteller også om at de har et eget program som heter Trygghetsguiden.

– Når man har vært utsatt for hatkriminalitet, kan en få tilbud om en egen trygg-hetsguide som tilbyr en trygghetssamtale. Det kan også bøte på redselen. Dette har vi hatt i cirka et år. Dette er et program som i sin opprinnelige form er utviklet primært i forhold til barn og unge under 18 år som utsettes for vold, men så har vi utvidet det slik at det også gjelder for fornærmede i hatkrimsaker, sier Hansen.

Hun forteller at hvis noen synes at det er vanskelig å gå til politiet, så kan de også kontakte frivillige

organisasjoner. Antirasistisk Senter har en link til rapporteringsskjema, og informasjon om hva man skal gjøre hvis man er utsatt for hatkrim, på sine

nettsider.