Tidløst tidsskrift

Immigranten tok på seg rollen å være et korrektiv til etablerte mediekanaler. Tidsskriftet utfordret medienes stereotypiske fortellinger og skapte motforestillinger om nasjonen gjennom å stille kritiske spørsmål og presentere samfunnet fra minoriteters perspektiver.

Av Michelle A. Tisdel

Enten man liker det eller ikke, er Norge i dag et samfunn som består av flere raser. Folk fra mange kanter av verden – selv om disse gruppene er små – bidrar til at industrisamfunnet skal fungere. I denne sammenheng er en trikkekonduktør like viktig som en sivilingeniør.»

«Massemedier spiller en viktig rolle når det gjelder å bestemme hva et samfunn som det norske skal være opptatt av. I moderne fler-rase-samfunn blir minoriteter – som for eksempel innvandrerne – neglisjert og fratatt rettigheter. Massemediene deler skylden for denne utviklingen. Mediene i dag gir oss hovedsakelig et bilde av den hvite manns verden og hans verdier.»

Slikt het det i redaksjonens første leder under overskriften «Derfor Immigranten!» da det aller første nummeret av Immigranten, Tidsskrift mot fordommer, gikk i trykken like før 1. mai i 1979. Oppstart-en av tidsskriftet representerte også dannelsen av Immigrantenkollektivet, og tidsskriftet, som i dag går under navnet Samora Forum, har kommet ut uavbrutt siden.

Kopien av det første Immigranten fra 1979 som jeg blar igjennom på Nasjonalbiblioteket har blitt gulaktig. På tidsskriftets omslag er et bilde av to barn – et med mørkere hud og et som har lysere hud.De stirrer direkte mot kameraet med skeptiske blikk. Tidsskriftet kostet den gangen 8 kroner.

Lederen var et «manifest» med tilslutning fra «innvandrere, nordlendinger, gudbrandsdøler, og andre kvinner og menn» – et partipolitisk uavhengig flerkulturelt kollektiv opptatt av politiske spørsmål om innvandringen og minoriteter. Immigranten framholdt solidaritet blant nordmenn, innvandrere og minoriteter – og alle andre som ønsket et samfunn uten diskriminering og undertrykking. Redaksjonskollektivet ville også inkludere saker som berørte kvinner, samer, barn og andre undertrykte grupper i Norge og i utlandet.

Immigrantenes perspektiv
Immigranten, forgjengeren til Samora Forum, er et unikt materiale, skapt av og for innvandrerne på slutten av 1970-tallet. Tidsskriftet dokumenterer en unik periode og inneholder beskrivelser av hendelser som berørte enkeltindivider og lokalmiljøer i Norge. I likhet med upubliserte kilder er tidsskriftet et produkt av sin samtid og enkelte menneskers samfunnsengasjement. Som Norges første tidsskrift med fokus på diskriminering, rasisme, innvandrere og minoriteter, kan Samora Forum og forgjengeren anses som en informasjonskilde og artefakt av samfunnsendringer og sosiale bevegelser i Norge gjennom 40 år.

Dokumenter skapt av og for bestemte målgrupper og miljøer kan inneholde og reflektere deres perspektiver på hverdagen, samfunn og verden. Med et sterkt fokus på diskriminering, andre utfordringer og opplevelser som berørte landets nyankomne borgere er Immigranten og Samora ikke bare verdifulle tidsvitner, de er også fremtidens historiske kilder. Det er umulig å forstå Norges moderne samfunnsendringer og historie, særlig arbeidet med antirasisme, mangfold og identitet, uten å vurdere tidsskriftenes bidrag og internasjonale relevans. De tilhører en sjanger av symbolske og produktive kilder som er tilknyttet innvandrergrupper, samfunnsengasjement og sosiale bevegelser.

Situasjonsbildet tegnet av redaksjonen i 1979 forteller at folk som burde ha stått sammen, ble splittet. I kjølvannet av «innvandringsstoppen» som ble innført i 1975 var det var frykt for at diskriminering kunne forverres av den kommende økonomiske krisen. Det å gjøre kampen mot diskriminering til en felles kamp for rettigheter, var et viktig formål.

Norsk mangfold og nye minoriteter i 1979
Befolkningen i Norge har i uminnelige tider bestått av både samer og nasjonale minoriteter 1, og var utvilsomt et multikulturelt samfunn også før 1960-tallet. Arbeidet med antidiskriminering og inkludering av minoriteter førte til flere sosiale bevegelser. Statlige organer publiserte informasjon for nordmenn om nyere minoriteter. For mange som flyttet til Norge på slutten av 60-tallet og fra 70-tallet og framover, var migrasjon et valg som representerte nye muligheter, en sjanse til å skape et nytt og forhåpentligvis bedre liv. For andre, derimot, var migrasjon ikke planlagt, men et resultat av omstendigheter som lå utenfor deres kontroll. Migrasjonsbølger etter 1967 satte i gang ytterlige samfunnsprosesser.

Flere europeiske land reduserte også arbeidsinnvandringen på 1970-tallet. Den midlertidige Innvandringsstoppen vedtatt av Stortinget skulle gi myndighetene tid til å legge til rette for en «integrerings- og velferdspolitikk». Vedtaket førte også til at utenlandske arbeidssøkende som ble nektet inngang andre steder ikke fikk opphold i Norge. Det var et unntak for flyktninger, og loven ga mulighet for familiegjenforening, sesongarbeid og arbeidstillatelser for spesialister som trengtes i Norge. Utlendingsloven 1991 erstattet innvandringsstoppen.

I 1979, samme år som Immigranten kom ut,publiserte Innvandringssekretariat, Kommunal og arbeidsdepartementet (KAD) heftet «Vi og innvandrere – innvandrere og vi». Ti år senere utga departementet sammen med UDI heftet «Har du hilst på din nye nabo?». For innvandrere utga myndigheter en rekke hefter og annet skriftlig materiale om arbeidsliv, rettigheter og hverdagsliv i Norge.

Jeg kan tenke meg at formålet med informasjonskampanjen på 1970- og 1980-tallet var å påvirke nordmenns holdninger til innvandrere og innvandrernes kunnskap om nordmenn. En plakat om husordensregler som er datert 1979, ble laget både på norsk og tyrkisk, og er illustrert av Iben Sandemose. Plakaten og heftene er bevart i Nasjonalbibliotekets samling. Disse tankevekkende puslebrikkene bidrar til å danne et bilde av prosesser som berørte hele samfunnet for førti år siden 2.

Immigrantens samtid og Samora Forums fortid
Sakene i Immigrantens første utgave inkluderte «Kjenn dine rettigheter», «Dans og politikk», «Innvandrerne sparkes først», «Vi er alle annerledes» og «Kontaktmangel skaper frykt». I tillegg var det et intervju med en kunstner, nyhetssaker fra utlandet og perspektiver på innvandrerkvinnenes hverdag. Organisasjonen mot skadelig innvandring, FNs kongress om rasisme, om begrepet «rase» og en artikkel om medvirkende årsaker til rasisme i Norge og verden (makt, kultur, slaveri, tvangsmigrasjon,
konstruerte meninger, redsel for det ukjente og selvhat) preget den første utgaven.

Hvordan møtte samfunnet de nyankomne og samfunnsendringer i hverdagen? Hvilken rolle har tidsvitner som Immigranten, Samora, MiRA-Magasinet, Utrop og andre publikasjoner hatt? Hva mer kan vi lære om Norge på 1970- og 1980-tallet? For å vite mer om hvordan nye minoriteter og innvandrere forholdt seg til de betingelser de ble underlagt, kan en også oppsøke upublisert materiale – dokumenter skapt av individer, sivile organisasjoner og
lokalmiljøer.

Spor etter hverdagen og hverdagshelter
Allerede på slutten av 1960-tallet opplevde innvandrere utfordringer med hensyn til rettigheter, bolig, og holdninger. Verken allmennkunnskap, lovverket eller institusjonelle apparater i Norge var tilstrekkelige til å forebygge diskriminering, fordommer og skeptiske holdninger. Behovet for arenaer hvor man kunne dele informasjon og erfaringer, samt diskutere utfordringer økte. Mange anerkjente også behovet for bedre representasjon av innvandrere og minoriteter i det offentlige ordskiftet.

I tillegg til initiativer som Immigranten, ble også foreninger og arenaer for uorganisert sosialt samvær meningsfulle. For mange ble foreninger en arena hvor man kunne dele informasjon og ressurser, samt skape et felleskap basert på nasjonalitet, språk og kulturelle uttrykk. Den gambiske foreningen ble stiftet i 1972 av en gruppe sjømenn bosatt i Oslo, og i 2004 var det avdelinger i Bergen, Stavanger og Tromsø. Dette vet vi blant annet fordi organisasjonens privatarkiv bevares i samlingen til Oslo byarkiv.

Kampen om antirasisme og rettigheter i Norge besto av mange aktører som organiserte seg rundt ulike temaer. Fremmedarbeiderforeningen (FAF) ble stiftet i 1972 og hadde som formål å jobbe for utenlandske arbeideres interesser og menneskerettigheter. Viktige kampsaker for FAF var oppholdstillatelser, familiegjenforening og diskriminering i arbeidsliv og boligmarked. Foreningen utga avisen Fremmedarbeideren i 1974. Innvandringsstoppen som ble innført i 1975 ble også en viktig sak som berørte mange arbeidere med utenlandsk bakgrunn.

Arkiver etter Fremmedarbeiderforeningen, Pakistan Norwegian Welfare Organisation, MiRA-Senteret – ressurssenter for innvandrer- og flyktningkvinner (som startet som Foreign Women’s Group), Cosmopolite, Nordic Black Theatre og flere andre organisasjoner er i samlingen til Oslo byarkiv. Det sies i rapporten Spor etter oss: «Oslos multikulturelle arkiver» (2007) at tidlig på 1980-tallet fantes det ca. fem innvandrerforeninger i Norge, mens på 2000-tallet var det rundt 300 konkrete adresser for foreninger for innvandrergrupper i Norge.

Hvordan tar samfunnet vare på perspektivene og historiene til menneskene som utgjorde Norges multikulturelle miljøer og samfunnsliv for førti år siden? Kildemateriale, som for eksempel brosjyrer, plakater, nyhetsbrev, avis og tidsskrifter, er byggesteiner til historieskriving om mennesker, samfunnet og identitet. Oslo byarkiv bevarer et utvalg av privatarkiver og arkivmateriale som i dag utgjør dokumentasjonskilder om en rekke innvandrergrupper i Oslo og Norge.

Nasjonalbibliotekets samling inneholder mange trykksaker som illustrerer ulike offentlige instansers produksjon av informasjon for nordmenn om innvandrere. Trykksaker og digitale publikasjoner skapt av minoritetsorganisasjoner og aktører med flerkulturell bakgrunn er unike kilder til informasjon om deres organisasjonsliv og samfunnsengasjement. Avlevering av dette materialet til Nasjonalbiblioteket bidrar til at deres kilder – som er skapt på egne premisser – kan bli bevart og tilgjengelig for fremtiden.

Samora Forum og forgjengeren Immigranten er viktige kilder til informasjon om samfunnsendringer, sosiale aktører og samfunnsliv i Norge gjennom 40 år. Tidsskriftene har både en symbolsk og produktiv relevans som dokumentasjon. Hensikten var å skape et korrektiv til etablerte informasjonskilder i Norge, med fokus på saker som berørte innvandrere, minoriteter og det norske samfunnet.

 

Foto: Leder for Institute of Race Relations og redaktør for Race & Class A. Sivanandan, ansvarlig redaktør for Immigranten Khalid Salimi og filmskaper Colin Prescott på Club 7 i Oslo. Race & Class var en inspirasjon for Immigranten. Foto: Samora Forum arkiv

Fotnoter:
1 Minoritetsgrupper med langvarig tilknytning til Norge har status som nasjonale minoriteter.
2 I ulike tidsepoker før Andre verdens krig fantes det innvandring fra nordiske og europeiske land hvor den tilflyttede oftest har arbeid som grunnlag for opphold. Noen flyktet også fra forfølgelse, som jøder fra Baltikum. Moderne arbeidsinnvandringen til Norge fra ikke-europeiske land representerer selvfølgelig kun én av flere migrasjonsbølger til Norge. Selv om andre europeiske land så spor av arbeidsinnvandringen allerede på 1950-tallet, tidfestes i Norge 1967 som året da innvandringsbølge fra blant annet Jugoslavia, Tyrkia, Marokko, India og Pakistan merkes. Mellom 1967 og 1975, da innvandringsstoppen ble innført, kom det ca. 5000 «fremmedarbeidere» til Norge. I følge SSB, ligger tallet på 5400 personer. Arbeidsinnvandrere – fra hovedstadsfenomen til vanlig syn i hele landet. Publisert 18. september 2017.
3 Røsjø, E., Oslo byarkiv., & Oslos multikulturelle arkiver. (2007). Spor etter oss: ”Oslos multikulturelle arkiver”.
Oslo: Oslo byarkiv.

Foto: Leder for Institute of Race Relations og redaktør for Race & Class A. Sivanandan, ansvarlig redaktør for Immigranten Khalid Salimi og filmskaper Colin Prescott på Club 7 i Oslo. Race & Class var en inspirasjon for Immigranten. Foto: Samora Forum arkiv