Samora nr 3 2015

Leder av gjesteredaktør Nicole Rafiki:

Vår tids største dilemma

«Flyktningkaos i Finnmark» er en overskrift fra NRK 9. oktober. Tidligere samme uke kunne den samme nyhetskanalen meddele at «Hver femte hemsedøl er flyktning». Disse artiklene forteller i bunn og grunn historier om vanlige mennesker som flytter fra et sted til et annet. Derfor er det underlig at ord som «flyktning», «kaos» og «krise» går igjen i de samme setningene som beskriver disse menneskene.

Migrasjon er en naturlig del av menneskets historie. Verdenshistorien handler ikke minst om folkevandringer. Et av de største vendepunktene i verdenshistorien skjedde faktisk da de første menneskene vandret fra det afrikanske kontinentet og emigrerte til resten av verden, godt over 100 000 år tilbake. I nyere historie har mennesker migrert av ulike grunner. Såkalt vestlige har migrert til store deler av verden, motivert av sosiale og politiske faktorer. Ofte med det til følge at de innfødte ble skjøvet til marginene av sitt eget territorium.

Hele europeiske land, som Island, er fulle av etterkommerne til migranter, inkludert de norrøne koloniene som ble til Island og Færøyene. Nordmenn som Leiv Eriksson søkte seg så langt som til Nord-Amerika som handels- og oppdagelsesreisende lenge før Amerigo Vespucci satte foten på kontinentet.

Det som skiller migranter som reiser over Middelhavet fra andre, er at de er på flukt fra krig og elendighet. I tillegg har de en politisk status som tvinger dem til å velge livsfarlige fluktruter. Når mediene likevel portretter migrasjon fra det globale sør som et presserende fenomen og en potensiell fare for vesten, er det grunn til å stille spørsmål. Skyldes det et mangelfullt studium av vår egen historie, eller trives vi altfor godt i vår kollektive uvitenhet?

Kanskje er det ikke middelhavskrisen som er vår tids største dilemma. Det kan være vår manglende evne til å trekke paralleller mellom vår tids folkevandring og global migrasjonshistorie.