Et dypdykk i svart historie

Black History Month Norway viser at det er mange gode grunner til å bli inspirert av svart norsk historie. Initiativtaker og leder Ida Evita Thorstensen de Leon er tydelig på hvorfor det er viktig for norskafrikanere og andre med afrikansk opphav å nedfelle sin egen historie. 

Av Philip Rynning Coker
Foto: Ousu Leigh

Du kan kalle oss de moderne Asbjørnsen og Moe, vi skal reise rundt og samle norskafrikanske historier. Vi skal bidra til en inkluderende, moderne og mangfoldig nasjonsbygging med plass til alle. Vår norske melaninrike historie er av betydning for storsamfunnet, sier Ida Evita Thorstensen de Leon.

Lederen for Black History Month Norway 2020 (BHMN) refererer til Utdanningsdirektoratet, når hun viser meg hvor viktig historien er for nasjonsbygging og nasjonalfølelse. Og ikke minst hvordan vi skaper oss selv i møte med både andre mennesker og historien. BHMN er for øvrig et prosjekt i regi av OMOD, Organisasjon mot offentlig diskriminering.

– Vi har fragmenter, bruddstykker, av norsk svart historie, men fragmentene er ikke tilgjengelige for oss som en historie eller i en tidslinje, og den er heller ikke nedfelt på egne premisser. Vi er på mange måter historieløse, dette vil vi reflektere rundt, sier Ida Evita til Samora Forum.

Fra fragmenter til historie
Årets tema for BHMN er Fra fragmenter til historie og har som mål å være et samlingspunkt for nettopp norskafrikanske historier. Asbjørnsen og Moe-metaforen har et element av romantikk som klinger godt i disse tider preget av motpoler og uroligheter, men historiefortellingens hovedsider er viktigst. Dette er sider vi kan knytte opp til hvordan samfunnet er ordnet i dag, og ikke minst hvordan vi tenker. Ida Evita sier vi er nødt til å komme oss forbi 400-årsnatten:

– Jeg har de samme diskusjonene med folk i dag, som faren min hadde på 80-tallet. Vi vil videre, og vi vil knuse glasstak.

400-årsnatten er et begrep som omhandler perioden Norge var dansk koloni, en periode mange nordmenn forbandt med utbytting og undertrykkelse. Ida Evita mener vi må lære av egen kolonihistorie, og slutte å gjøre de samme feilene om og om igjen.

En av måtene å jobbe for dette på, er BHMN, en plattform hvor norskafrikanere kan vise hvem de er og hvilken kunnskap de sitter med, og ikke minst være med å skape historie på egne premisser. I åpningsinnlegget siterer hun den afroamerikanske historikeren, som også er en av skaperne av Black History Month i USA, Carter G. Woodson: «Those who have no records of what their forebears have accomplished, loose the inspiration which comes from teaching of biography and history.»

Ida Evita forteller at når vi ikke kjenner historien, tror vi ofte at vi er de første, noe som igjen påvirker følelsen av fellesskap. Et poeng som virker relevant i en tid da stadig flere mennesker i Europa vender blikket mot historiebøkene og en tid forbundet med etnisk homogene befolkninger og autoritære regimer.

«Det er på tide å skape fortellinger og øyeblikk som flere enn Ola og Kari kan se seg selv i.»

 

Nedfeller historien
Guro Sibeko fikk også tid på scenen under åpningen på Nasjonalbiblioteket 8. oktober, og som Ida Evita gir hun oss sitt blikk på hvorfor BHMN sitt fokus på å nedfelle egen historie er viktig:

– Det har noen fordeler å være de første, de får en egen type oppmerksomhet og respekt. Det er liksom en bragd å være den første svarte ditt, eller den første svarte kvinnelige datt. Glasstaket er knust! Og du har klart det! Også blir det litt lettere for de som kommer etter deg, det er i hvert fall teorien. Problemet er at de som kommer etter deg får jo ikke vite at du har vært der. De er jo også de første! For du var aldri en del av en historie.

Guro Sibeko sier vi er med å sope ut sporene etter de som gikk før oss, og på den måten har vi ingen ting å holde oss fast i.

Svarte mennesker er i store deler av historien ofte redusert til ofre for slavehandel og kolonimakter. Historiske forbilder og inspirasjonskilder, og folkefortellinger, er essensielle elementer for nesten alle land i verden. Ikke bare for å skape og lære, men for å lage rom for å føle at man er en del av noe større, og i vårt tilfelle, Norge. Norskafrikanere kan fra den synsvinkelen se ut til å leve i et historisk vakuum, der representasjon og positive fortellinger nesten er fraværende. Årets BHMN skal være med på å male de norske historiebøkene med afrikansk, norskafrikansk, latin-amerikansk (eventuelt afrikansk diaspora) og karibisk blekk.

Svart representasjon
Gjennom 14 arrangementer tar årets BHMN oss med i et dypdykk i historien, men tar også opp andre temaer. Norsk borgerrettighetshistorie, psykisk helse og diskriminering, og visninger av serien Svart representasjon er noe det vi finner på årets program. Med andre ord temaer som også setter søkelys på unge norskafrikanere i dag. Dagens unge er morgendagens eldre, så serier som Svart representasjon kan være et symbol på nettopp det Ida Evita sier om å nedfelle egen historie, og komme oss videre.

Black History Month Norway 2020 tar opp elementer og saker mange i det norske samfunnet ikke vet eksisterer. At enkelte grupper er underrepresentert i historiefaget til tross for sin tilstedeværelse, og ikke minst hva det gjør med synet på seg selv, og andre syn på deg. At glasstaket stadig repareres betyr at menneskene før oss glemmes, historiene blir ikke kjent for deres etterkommere, og vi klarer i siste instans ikke å skape en nasjon der alle er inkludert.

Det er på tide å skape fortellinger og øyeblikk som flere enn Ola og Kari kan se seg selv i. Det er på tide å skape historie.